Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:869 (2023-2024)
Innlevert: 08.01.2024
Sendt: 09.01.2024
Besvart: 15.01.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hvilke tiltak har statsråden tenkt til å iverksette nå for å følge opp drapsbølgen vi har sett rettet spesielt mot kvinner den siste uken?

Begrunnelse

Denne første uken i januar er et grufullt eksempel på at vi trenger sterke grep for å beskytte personer som lever i frykt for å bli utsatt for vold, og i verste fall opplever eget liv og helse truet. Departementet sikter, ifølge Hadia Tajiks uttalelser fra Dagsnytt 18 5. januar, på ikraftsettelse av Stortingets lovendringer som åpner for mer utbredt bruk av omvendt voldsalarm den 1. juli.
Fremdeles er situasjonen slik den er i dag uholdbar, og bør håndteres snarest. Dette er prekært.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet og et stort samfunns- og folkehelseproblem. I ytterste konsekvens tar denne volden liv, slik vi dessverre har erfart de første dagene av 2024.
15. desember 2023 fremmet regjeringen en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner i form av en proposisjon til Stortinget. Opptrappingsplanen inneholder 120 tiltak med mål om å forebygge og bekjempe vold og overgrep og i ytterste konsekvens drap. Det er bevilget rundt 100 millioner kroner til oppfølgingen av planen i 2024. Proposisjonen skal behandles av Stortinget i løpet av våren.
Opptrappingsplanen er en viktig byggestein i regjeringens helhetlige arbeid for å øke tryggheten i samfunnet. Planen legger til rette for mer målrettet forebygging, bedre hjelp til og beskyttelse av utsatte og mer effektiv straffeforfølgning og oppfølging av utøvere. Dette skal vi oppnå gjennom en mer helhetlig og samordnet politikk på området.
For å imøtekomme utfordringer som blant annet er skissert i Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid mot vold og nære relasjoner fra 2022 og Partnerdrapsutvalgets utredning NOU 2020: 17 «Varslede drap?», inneholder planen tiltak som skal bidra til å styrke kompetansen i politiet og hjelpeapparatet, og til bedre samarbeid og samordning mellom etater og sektorer på alle nivåer av forvaltningen.
Ni departementer har samarbeidet om utarbeidelsen av opptrappingsplanen, og en rekke tjenester er omfattet. Det gjelder blant annet krisesentertilbudet, helse- og omsorgstjenestene, arbeids- og velferdsforvaltningen, familievern og barnevern. I det forebyggende arbeidet er behandlingstilbudet til voldsutøvere et viktig element. Involvering av frivillig sektor er også av avgjørende betydning for en helhetlig og samordnet innsats.
Politiets arbeid står sentralt i opptrappingsplanen. Oslopolitiet har hatt gode erfaringer med RISK-modellen, hvor politispesialister og sosial- og helsefaglige ansatte arbeider sammen i team for å forebygge ny vold. Regjeringen vil etablere RISK i alle landets politidistrikt, og det er avsatt midler til å starte opp i Nordland, Sør-Vest og Sør-Øst politidistrikter i 2024.
Riksadvokaten kom i desember 2023 med et nytt rundskriv om vold i nære relasjoner som erstatter rundskrivet fra 2008 om familievold. I det nye rundskrivet understreker Riksadvokaten at det er sentralt at politiet og påtalemyndigheten klarer å identifisere saker om vold i nære relasjoner som kan være forvarsel om drap eller alvorlig vold, slik at etterforsking og beskyttelsestiltak iverksettes. Det fremgår også av Riksadvokatens årlige mål- og prioriteringsskriv at denne sakstypen skal prioriteres av politi og påtalemyndighet.
Bruk av risikovurderingsverktøy i politiet har stor verdi når det gjelder å forebygge gjentatt vold i nære relasjoner og å fange opp alvorlige saker. Bruken setter politiet bedre i stand til å iverksette riktige beskyttelsestiltak og øker tryggheten for den volds- og trusselutsatte. I saker som gjelder partnervold og æresrelatert vold skal politiet bruke strukturerte risikovurderingsverktøy som SARA og Patriark. Som en del av opptrappingsplanen vil regjeringen evaluere bruken av risikovurderingsverktøy i politiet, blant annet for å få kunnskap om hva som hindrer en effektiv bruk av disse verktøyene i enkelte politidistrikt.
Politiet har en rekke beskyttelsestiltak til rådighet, herunder besøksforbud, omvendt voldsalarm, mobil voldsalarm og adressesperre. Bruken av omvendt voldsalarm og besøksforbud har vært evaluert og evalueringsrapportene følges nå opp av Politidirektoratet og Riksadvokaten. Bruken av adressesperre er under evaluering. Evalueringene skal bidra til at politiet benytter sikkerhets- og beskyttelsestiltakene de har til rådighet på en strukturert og systematisk måte, slik at volds- og trussel utsatte får nødvendig vern og beskyttelse.
Når det gjelder omvendt voldsalarm vedtok Stortinget i desember 2023 lovendringer som gir påtalemyndigheten hjemmel til å ilegge elektronisk kontroll ved straffeprosessuelt besøksforbud og ilagte kontaktforbud, i tilfeller hvor dette er et egnet og forholdsmessig tiltak. Endringene legger til rette for økt bruk av omvendt voldsalarm. Dette vil styrke beskyttelsen av personer som risikerer å bli utsatt for vold, trusler og annen uønsket kontakt. Departementet arbeider nå med å få iverksatt lovendringene så raskt som mulig.
Regjeringen har under etablering en permanent kommisjon som skal gjennomgå drapssaker der gjerningspersonen er daværende eller tidligere partner. Formålet med kommisjonen er å redusere forekomsten av alvorlige partnervoldssaker, avdekke systemsvikt, lære av feil og å videreutvikle arbeidet med å forebygge alvorlig partnervold og partnerdrap. Kommisjonen skal ligge til Statens sivilrettsforvaltning og departementet arbeider nå med en lov som skal gi kommisjonen tilgang til nødvendig informasjon. Det er bevilget 10 millioner kroner årlig til drift av kommisjonens arbeid.