Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til energiministeren

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Kan statsråden redegjøre for utfordringer i kraftsystemet når vi får stadig flere timer med negative strømpriser?

Begrunnelse

Totalt for de fem prisområdene i Norge hadde vi i 2023 hele 1503 timer med negative strømpriser. NO3 Midt-Norge hadde flest timer med 401. Med en forventet stor utbygging av uregulerbar kraftproduksjon i Norge og våre naboland kan vi forvente at antall timer med negative strømpriser vil øke i årene fremover. Jeg ber statsråden redegjøre for hvordan dette påvirker lønnsomhet ved kraftproduksjon, behov for subsidier, behov for nettutbygging, behov for fleksibilitetsløsninger og andre relevante forhold.

Svar

Terje Aasland: Negative strømpriser oppstår dersom det er mer lønnsomt for produsenten å produsere til en negativ markedspris enn å ikke produsere. Dette kan blant annet skyldes at kostnadene ved å stanse og starte opp igjen produksjonen er høyere enn å produsere, men kan også ha sammenheng med langsiktige kontrakter, støtteordninger og opprinnelsesgarantier. Negative priser inntreffer typisk når mye uregulerbar kraftproduksjon sammenfaller med lavt forbruk.
Elektrifisering vil kreve mer av kraftsystemet fremover. Flere sektorer vil etterspørre kraft og forbruket av elektrisitet vil kunne øke raskt. I årene framover vil også kraftsystemet i Norge og i landene rundt oss få større innslag av uregulerbar kraftproduksjon, noe som vil gi økt variasjon i krafttilgangen. Denne utviklingen vil påvirke kraftprisene og krafthandelen med andre land. NVE skriver i sin langsiktige kraftmarkedsanalyse 2023 at mer væravhengig kraftproduksjon fører til flere perioder der tilbud og etterspørsel ikke samsvarer. Hyppigere og større ubalanser vil gi utslag i prisene, men det vil også kunne gi utfordringer for systemdriften og bidra til høyere systemkostnader.
Tilgangen på effekt og fleksibilitet blir viktig fremover. Norge har en stor andel regulerbar og fornybar vannkraft, som kan brukes til å produsere når behovet er størst. Mer uregulerbar produksjon i kraftsystemet gir også behov for andre fleksibilitetskilder. I sin langsiktige kraftmarkedsanalyse fra 2023, trekker NVE blant annet fram batterier, teknologi knyttet til styring av forbruk, bedre kobling mellom kraft- og varmesektoren, samt hydrogen som mulige kilder til fleksibilitet i fremtiden. Flytting av forbruk fra høypristimer til lavpristimer kan bidra til å redusere forbruket, og dermed prisen, i de dyreste timene samt øke forbruket i timer med overskudd og dermed heve de laveste prisene.
Som representanten viser til er antall timer med negative priser ulikt fordelt i landet. Norge er et langstrakt land og er delt inn i fem budområder basert på hvor det finnes store og langvarige flaskehalser i nettet. Områder med høyere forbruk enn produksjon har behov for å importere kraft, mens områder med mer produksjon enn forbruk har behov for å eksportere. Dersom det ikke er tilstrekkelig overføringskapasitet til å importere og eksportere kraften oppstår det flaskehalser mellom områdene. På kort sikt signaliserer områdeprisene hvor det er mest behov for kraften. På lang sikt signaliserer de hvor det er mest lønnsomt å etablere ny produksjon eller nytt stort forbruk. Regjeringens mål er at det ikke skal være store og langvarige prisforskjeller i ulike deler av landet. Derfor mener jeg det er viktig at vi får på plass mer nett, mer kraftproduksjon og en videre satsing på energieffektivisering. Vi bør også utnytte nettet bedre og bruke kraften mer effektivt. Dette arbeidet er vi godt i gang med.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til energiministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar