Skriftlig spørsmål fra Nikolai Astrup (H) til næringsministeren

Dokument nr. 15:809 (2023-2024)
Innlevert: 02.01.2024
Sendt: 02.01.2024
Besvart: 10.01.2024 av næringsminister Jan Christian Vestre

Nikolai Astrup (H)

Spørsmål

Nikolai Astrup (H): Kan statsråden legge frem en oversikt over antall fastprisavtaler på strøm som er inngått i de ulike prisområdene siden ordningen ble opprettet, hvilken pris avtalene har ligger på i snitt per måned og en oversikt over de rimeligste avtalene i hver prissone på månedsbasis?

Begrunnelse

Ifølge en artikkel i Dagens Næringsliv 12. desember 2023 har mange bedrifter tapt penger på fastprisavtalene de inngikk mot slutten av 2022. I Debatten og Politisk kvarter på NRK i oktober 2022 bedyret statsråden at vi burde se et stort volum av avtaler mellom 50 øre og 1 krone.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: I 2022 steg strømprisene i enkelte deler av landet til nivåer få var forberedt på. Det var flere forhold som lå bak de høye strømprisene. Både lokale værforhold og Russlands invasjon av Ukraina, med påfølgende stans i europeisk import av russisk gass, trakk prisene opp. Dette aktualiserte for mange bedrifter behovet for å kunne planlegge og forutse utgiftene sine og ta gode beslutninger knyttet til bruk av strøm. Tilbudet av fastprisavtaler til næringslivet var begrenset. Noe av grunnen til dette var at kraftselgeren måtte betale grunnrenteskatt som var beregnet ut fra spotprisen, uavhengig av hva kraften hadde blitt solgt for. Kraftprodusentene ønsket ikke å ta risikoen for at spotprisen kunne ligge høyere enn kontraktsprisen, og at de dermed måtte betale grunnrenteskatt som om salgsprisen var høyere enn det den egentlig var. Regjeringen besluttet å endre regelverket, som ble vedtatt ifm. statsbudsjettet for 2023.
Nå kan kraftprodusenter via strømselskapene selge kraft til fastpris, til de bedriftene som ønsker det, uten å risikere å måtte betale grunnrenteskatt på ikke oppnådde inntekter. Faktum er at vi med det nye kontraktsunntaket i grunnrenteskatten for vannkraft har lagt til rette for et bedre tilbud av fastprisavtaler enn det bedrifter tidligere hadde. Dette er bra for bedrifter som ønsker mer forutsigbarhet rundt sine strømkostnader.
Gjennomsnittlig spotpris for prisområde NO1 var i 2021 94,56 øre/kWh. I NO2 var den noen få øre høyere, 94,83 øre/kWh. I 2022 var gjennomsnittlig spotpris i NO1 241,45 øre/kWh, mens den i NO2 var 254,99 øre/kWh. I 2023 var gjennomsnittlig spotpris i NO2 på 113,29 øre/kWh, mens den var 95,45 øre/kWh i NO1. I løpet av 2023 har strømprisene altså gått betydelig ned fra de ekstraordinært høye nivåene vi så gjennom 2022. Det skyldes blant annet høyere fyllingsgrad i mange vannmagasiner.
Fastprisavtalenes priser bestemmes av hvilke forventninger markedet har til fremtidig kraftpris. Derfor tilbys også mange fastprisavtaler til en lavere pris nå enn ved starten av 2023. De siste ukene i 2023 var det i prisområde NO2 mulig å tegne fastprisavtaler til under 63 øre/kWh, for en 5- eller 7-årskontrakt og under 70 øre/kWh for de korteste kontraktene på 3 år. I oktober 2022 var det stor skepsis til mine påstander om at det ville gå an å tegne fastprisavtaler til mellom 50 øre og 1 krone, om ett til to, kanskje tre, år, nå ser vi priser som ligger i nettopp det sjiktet. Lyse Energi viser i en artikkel i DN fra 15. desember 2023 til at deres kunder totalt sett har spart et tosifret antall millioner kroner på å inngå fastprisavtaler, sammenlignet med å kjøpe kraft på spotmarkedet.
Regjeringen har vært opptatt av å bidra til å bygge opp et marked for fastprisavtaler, samtidig som vi er klare på at ulike bedrifter har ulike behov. Det er bedriftene selv som må ta beslutningen om hvorvidt fastprisavtaler er et riktig valg for dem.