Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:765 (2023-2024)
Innlevert: 19.12.2023
Sendt: 20.12.2023
Besvart: 05.01.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Kan statsråden redegjøre for hvorfor Kragerø til forskjell fra sine nabokommuner, Gjerstad, Drangedal og Risør ikke har redusert arbeidsgiveravgift?

Begrunnelse

Kragerø tilhører sentralitetsklasse 4, og ligger i sone 1 for arbeidsgiveravgift. Nabokommunen Risør tilhører samme sentralitetsklasse, men ligger i sone 2 for arbeidsgiveravgift og får derfor redusert arbeidsgiveravgift.
I «Drøfting av differensiert arbeidsgiveravgift som virkemiddel for utvikling av kompetansebaserte arbeidsplasser» ( Arild Hervik og Mette Rye, regjeringen.no) heter det at sone 1 gjelder i sentrale strøk og regionsentre, mens sone 2 gjelder distrikter i Sør-Norge som gjerne grenser opp mot regionale sentre.
Hverken Risør eller Kragerø grenser opp mot større byer eller regionsentre, men ligger i omtrent samme avstand til henholdsvis Arendal og Porsgrunn. Av andre omkringliggende kommuner har både Gjerstad og Drangedal redusert arbeidsgiveravgift og ligger i sentralitetsklasse 5. Drangedal grenser til Skien og ligger, med utgangspunkt av kommunesenteret Prestestranda, i omtrent samme avstand til Porsgrunn som Kragerø. Nome kommune har som Kragerø sentralitetsklasse 4, men ligger i sone 2 for arbeidsgiveravgift. Kragerø kommune har inntil i inneværende år status som omstillingskommune med de utfordringene og mulighetene det innebærer, men noe som i dette tilfellet understreker behovet for tiltak som kan stimulere til sikring av eksisterende arbeidsplasser, økt sysselsetting og utvikling av kompetansearbeidsplasser. Redusert arbeidsgiveravgift kunne være et av flere slike tiltak. Kriteriene for hvilke kommuner som faller inn under sone 1 og 2 for arbeidsgiveravgiften fremstår ikke som åpenbare, og det bes derfor for en begrunnelse for at Kragerø i motsetning til flere av sine nabokommuner, ikke faller inn under sone 2 for arbeidsgiveravgift.

Erling Sande (Sp)

Svar

Erling Sande: Formålet med den differensierte arbeidsgjevaravgifta, er å hindre eller redusere nedgang folketalet i område med spreidd busetting. Regjeringa reviderte ordninga i 2021. Regjeringa legg stor vekt på trongen for ordninga, i kommunar med utfordringar. Det viktigaste verktøyet for å kunne vurdere trongen for ordninga, er distriktsindeksen. Den fangar opp utvikling i folketal og sysselsetjing, tilgong på arbeidsplassar og tenester, samt einsidig næringsstruktur i kommunane våre. Kragerø kommune hadde ved tidspunktet for revideringa i 2021, ei negativ utvikling i sysselsetjing og folketal. Samstundes var tilgangen på arbeidsplassar og tenester, betre enn i kommunane Gjerstad, Drangedal og Risør. Dette gjer at Kragerø kommune scorar høgare enn dei andre nemnde kommunane på distriktsindeksen.
Eit premiss for endringane i ordninga i 2021, var at den var omtrent provenynøytral. Det inneber at dersom Kragerø kommune skal ha lågare avgift, så må andre kommunar få høgare avgift. Regjeringa har i nokre tilfelle auka arbeidsgjevaravgifta, når utviklinga i kommunane har gjort at dei ikkje lenger har same behov for ordninga. Dette gjeld til dømes kommunane Hitra og Frøya. I motsatt tilfelle har regjeringa også redusert arbeidsgjevaravgifta, som til dømes i Snåsa. Stabilitet er eit anna sentralt omsyn i ordninga. Det er viktig at næringslivet har føreseielege rammer. Regjeringa ynskjer difor å vere særleg varsam med å ta kommunar inn og ut av ordninga.
Slik situasjonen er i Kragerø kommune per no, møter dei ikkje dei samla kriteria i ordninga for den differensierte arbeidsgjevaravgifta. Regjeringa vil vurdere om trongen endrar seg fram til neste revisjon i 2027.