Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:735 (2023-2024)
Innlevert: 17.12.2023
Sendt: 18.12.2023
Besvart: 20.12.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Kjernekraft er blitt avfeid av regjeringen både på bakgrunn av 50 år gamle vedtak fra 70-tallet, men også med henvisning til nye analyser og rapporter fra byråer og aktører hvor det hevdes at kjernekraft er kostbart og for langt fram. Regjeringens egne oppnevnte utvalg har ikke engang vurdert kjernekraft for norsk energiproduksjon.
Kan statsråden avklare om kjernekraftmotstanden i regjeringen stammer fra 50 år gamle vedtak, dagens rapporter fra lobbyorganisasjoner, den politiske kapitalen investert i havvind eller annet?

Begrunnelse

Nylig ble en rapport om kjernekraft utgitt, hvor konklusjonen hevdes å være frakoblet rapportens hoveddel, hvor også selve rapporten anklages for å fremstille kjernekraft i dårligere lys enn grunnlaget skulle tilsi, og havvind tilsvarende bedre enn datagrunnlaget skulle tilsi. All den tid regjeringen virker å ha stor tiltro til rapporter som kommer fra interesseorganisasjoner, og ikke selv har utredet kjernekraft for norske forhold. Alle representantforslag av det fra FRP har også blitt nedstemt. Det er interessant å vite hva regjeringen begrunner sin aversjon mot kjernekraft på.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Det er mange grunner til at jeg mener at kjernekraft ikke er riktig løsning for Norge nå. Erfaringene med bygging av ny kjernekraft i Norden og Europa viser at investerings- kostnadene blir svært høye og at planlegging og bygging tar lang tid. Utfordringene knyttet til sikkerhet og avfallshåndtering er dessuten betydelige, og vi mangler kompetanse i nær sagt alle ledd i prosessen fra planlegging, til bygging og drift.
Skal vi lykkes med å ha et fortrinn i den norske kraftsektoren er vi tjent med å satse på områder der vi har det beste utgangspunktet. Dette har vi innenfor fornybar kraftproduksjon, som vann- og vindkraft, der vi både har naturgitte fortrinn og har etablert stor kompetanse.
Samtidig er det viktig at vi løpende følger med på teknologiutviklingen på området, bl.a. gjennom den nukleære forsknings- og utdanningsvirksomheten som norske universiteter og institutter gjennomfører. I fremtiden kan modulære kjernekraftanlegg på kommersielt grunnlag være interessante også for Norge. Men dette er fremdeles en umoden teknologi som uansett ikke er aktuell for å møte kraftbehovet vi har fram mot 2030.