Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:707 (2023-2024)
Innlevert: 14.12.2023
Sendt: 15.12.2023
Besvart: 21.12.2023 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Vil regjeringen sørge for å legge fram den norske handlingsplanen i tide til at Stortinget kan behandle den innen COP16, og vil regjeringen sørge for at planen følges opp av midler i statsbudsjettet for 2025, slik at innsatsen for å gjennomføre Norges forpliktelser ikke utsettes nok et år?

Begrunnelse

Den internasjonale Naturavtalen ble vedtatt i Montreal i desember 2022, for ett år siden. Da var prosessen allerede to år på etterskudd på grunn av korona-pandemien. Vi har fått signaler om at regjeringen vil legge fram den norske handlingsplanen for hvordan Naturavtalen skal følges opp i Norge innen COP16 i oktober 2024. Det haster å få på plass en norsk handlingsplan. Vi trenger konkrete planer for hvordan vi blant annet kan verne 30 prosent av naturen, og sikre restaurering av 30 prosent av ødelagt natur, som er noen av målene i avtalen Norge har signert på. Det haster også å komme i gang med tiltakene som skal gjøres her hjemme. Det er helt essensielt at handlingsplanen følges av midler på budsjettet for 2025, slik at arbeidet ikke kommer enda seinere i gang.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: I 2019 la Det internasjonale naturpanelet frem sin første globale hovedrapport om naturens tilstand. I rapporten presenterer Naturpanelet kunnskap fra omtrent 15 000 vitenskapelige kilder, og beskriver sterke koblinger mellom naturens tilstand og betydningen for menneskelig eksistens og velferd.
Panelet beskriver hvordan menneskelig påvirkning har svekket økosystemer verden over, og hvordan mange av effektene vil være irreversible eller svært krevende å reversere. Naturpanelet identifiserer fem underliggende drivere for tap av natur: endret arealbruk, ressursutnyttelse, klimaendringer, forurensning og fremmede skadelige arter.
Dette er ikke bare globale utfordringer.
Også i Norge står vi overfor utfordringer knyttet til tap av natur, med arealendringer som den største negative påvirkningsfaktoren.
Vi gjør allerede mye bra for natur i Norge. Dette skal vi bygge videre på. Samtidig er regjeringen er opptatt av at klima og natur skal være rammen rundt all politikk. Regjeringen har som mål å legge fram en ambisiøs ny handlingsplan for natur. Handlingsplanen skal være Norges oppfølging av naturavtalen. Gjennom handlingsplanen skal Norge svare godt på den naturkrisen som ikke bare verden, men også Norge står overfor.
Regjeringen vil legge fram handlingsplanen for Stortinget i form av en stortingsmelding. Etter planen vil meldingen legges frem tidlig høst 2024, men før det neste partsmøtet til Konvensjonen om biologisk mangfold, som er planlagt i oktober 2024. Ved å legge frem handlingsplanen som stortingsmelding, er Norge blant de landene i verden som legger opp til grundigst og bredest politisk behandling av handlingsplanen.
Å lage en stortingsmelding om et så tverrsektorielt og bredt tema som forvaltning av naturmangfoldet i Norge, er et omfattende arbeid. Regjeringen mener det er viktig å lage en god og gjennomarbeidet plan, og da er selv tiden fram til neste høst kort. Det er ikke lenge til 2030, men desto viktigere er det at vi faktisk har en god plan.
Endringer som følge av Stortingets behandling av handlingsplanen vil selvfølgelig formidles til konvensjonens sekretariat, selv om dette skjer etter partsmøtet neste oktober.
Når det gjelder midler for å følge opp innsatsen for natur, er dette noe regjeringen vil komme tilbake til gjennom de ordinære budsjettprosessene. Jeg vil samtidig understreke at naturarbeidet er betydelig styrket i budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, noe som for eksempel legger til rette for en historisk satsing på vern og bevaring av skog både her hjemme og internasjonalt.