Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:694 (2023-2024)
Innlevert: 13.12.2023
Sendt: 14.12.2023
Besvart: 22.12.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): I jernbanesektorens svar på prioriteringsoppdraget til NTP kommer det fram at Ringeriksbanen prioriteres i periode 2 i middels og høy ramme.
Hva er kostnaden ved å inkludere Ringeriksbanen i henholdsvis 1. og 2. periode, hvor skal prosjektet føres ettersom det er et fellesprosjekt for vei og bane hos Nye Veier, og hva er mulig innsparing ved å nedskalere motorveiprosjektet?

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Ringeriksbanen inngår i fellesprosjektet FRE16 Ringeriksbanen og E16 Skaret-Hønefoss. Investeringskostnaden for fellesprosjektet er estimert til 53,6 mrd., herav 39,7 mrd. til Ringeriksbanen forutsatt at vei og bane bygges sammen. Dersom det bare skal bygge jernbane, er estimert investeringskostnad 41,2 mrd. Det forventes en byggetid på 11 år.
Planarbeidet er i dag regulert gjennom en rammeavtale mellom Nye veier og Samferdselsdepartementet. Avtalen forutsetter at det inngås en ny utbyggingsavtale mellom partene dersom fellesprosjektet skal realiseres.
Nye veier ser stadig etter muligheter for å redusere kostander og forbedre lønnsomheten i prosjektporteføljen. For vei-delen av Fellesprosjektet rapporter selskapet at både større andel dagsone og nedskalering fra firefelt til 2/3 felt er vurdert. Analysene som er gjort viser imidlertid at disse alternativene har for dårlig måloppnåelse knyttet til å minimere tap av natur og dyrka mark. Den nedskalerte infrastrukturen vil heller ikke bedre fremkommeligheten for et økende antall trafikanter på strekningen i tilstrekkelig grad. En 2/3 felt vei fjerner ikke den tidvis kø-problematikken på strekningen. Snarere viser trafikantbergeningene at trafikkmengden kan komme opp i 24.000 – 29.000 ÅDT som langt overstiger kravet til fire felt i veinormalen. Kostnadsreduksjonen forsvarer dermed ikke trafikantnytte-tapet og endringene i ikke-prissatte virkninger og den samfunnsøkonomiske lønnsomheten til prosjektet vil høyst sannsynlig reduseres i for stor grad til at selskapet mener nedskaleringene er til å forsvare.
Videre fremdrift for fellesprosjektet vurderes i forbindelse med Nasjonal transportplan for 2025-2036, som etter planen skal legges frem våren 2024.