Skriftlig spørsmål fra Audun Hammer Hovda (SV) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:689 (2023-2024)
Innlevert: 12.12.2023
Sendt: 13.12.2023
Besvart: 20.12.2023 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery

Audun Hammer Hovda (SV)

Spørsmål

Audun Hammer Hovda (SV): Hvordan jobber regjeringen for å sikre at norske åndsverk får sin opphavsrett ivaretatt under utvikling, trening og bruk av generativ kunstig intelligens?

Begrunnelse

Selv om teknologien har eksistert lenge, har utviklingen av generativ kunstig intelligens skutt fart de siste par årene, og nådde for alvor allmennheten høsten 2022 gjennom lanseringen av ChatGPT. OpenAI, selskapet bak tjenesten, tilbyr i tillegg bildegenereringstjenesten DALL·E som lager bilder, i motsetning til tekst. ChatGPT og DALL·E er bare to eksempler fra et stadig voksende økosystem av generativ kunstig intelligens, og mange av de store teknologiselskapene har allerede utviklet eller jobber nå med å utvikle egne konkurrenter.
Teknologien bak tjenestene baserer seg i all hovedsak på trening av såkalte modeller, og både mengden og kvaliteten på datagrunnlaget avgjør hvor overbevisende resultatet blir til slutt. Det er uklart akkurat hvor mye data som brukes, og hvor den hentes fra, ettersom selskapene ikke oppgir dette av konkurransehensyn, men det er i flere tilfeller bevist at det har blitt brukt store mengder tekst og kunst uten tillatelse fra skaperne under trening av modellene som eksisterer på dagens marked. Dette medfører at modellene kan generere tekst og kunst som egentlig er beskyttet av opphavsrett uten at skaperen har gitt tillatelse til det, eller at brukeren vet om det.

Lubna Boby Jaffery (A)

Svar

Lubna Boby Jaffery: Regjeringen prioriterer dette temaet høyt og vi følger utviklingen tett. Det er blant annet gjennomført flere møter med rettighetsorganisasjoner og andre aktører som har tatt kontakt med oss, og Kultur- og likestillingsdepartementet deltar aktivt i mange pågående prosesser i departementsfellesskapet om utvikling og bruk av kunstig intelligens. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, som blir opprettet fra årsskiftet, vil ha et særlig ansvar for å koordinere arbeidet med digitaliseringspolitikken og gjennomføring av EUs KI-forordning fremover.
Åndsverkloven er teknologinøytral og utgangspunktet om at bruk av andres verk krever tillatelse eller hjemmel i lov, gjelder også ved opptrening av KI-systemer. Ved brudd på gjeldende regelverk er det viktig og avgjørende at rettighetshaverne håndhever sine rettigheter.
Vi har nylig sendt forslag til endringer i åndsverkloven for å gjennomføre digitalmarkedsdirektivet på høring. Direktivet inneholder bestemmelser om tekst- og datautvinning, som kan få betydning for adgangen til å bruke åndsverk til å trene KI-systemer. Høringsfristen er 15. mars og vi håper vi får mange gode innspill.
Regjeringens mål er å både ivareta rettighetshavernes interesser og våre språkpolitiske interesser. Vi ønsker å sikre posisjonen norsk språk har i det norske samfunnet. En viktig del av dette arbeidet handler om språkressurser. For at digitale tjenester som bygger på kunstig intelligens skal kunne fungere godt på norsk, er utvikling av norske språkressurser og norsk språkteknologi avgjørende.
Jeg mener at vi trenger mer kunnskap om hvordan opphavsrettslig vernet materiale kan brukes i trening av norske språkmodeller. Jeg har derfor gitt Nasjonalbiblioteket i oppdrag å sette i gang et forskningsprosjekt for å undersøke verdien av rettighetsbelagt materiale i en generativ språkmodell. Forskningen vil gjennomføres i samarbeid med norske forskningsmiljøer på feltet og rettighetshavere vil inviteres til å følge prosjektet tett. Etter at resultatene fra forskningsprosjektet foreligger, vil Nasjonalbiblioteket vurdere grunnlaget for en eventuell kompensasjonsordning for norske rettighetshavere, og eventuelt utarbeide forslag til en slik ordning.