Skriftlig spørsmål fra Grete Wold (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:688 (2023-2024)
Innlevert: 12.12.2023
Sendt: 13.12.2023
Besvart: 19.12.2023 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Grete Wold (SV)

Spørsmål

Grete Wold (SV): I forslaget til nye fraværsregler så vil muligheten for å delta i politisk og samfunnsutviklende arbeid bli tatt med i beregning av fravær, som er foreslått totalt til 15 %. Dette er noe som mange reagerer på, ikke minst ungdomspartier og elevorganisasjoner. Når vi nå også registrerer at jurist stiller spørsmål ved om dette samlet sett kan være i strid med grunnloven, så bekymrer det.
Hvordan vil statsråden sikre unge stemmer i politisk arbeid, og annet viktig engasjement som også er viktig for å skolen og samfunnet?

Begrunnelse

Vi lever i en tid hvor demokratier rundt oss er under press. Det gjør det desto viktigere at vi ikke innskrenker mulighetene for at unge kan bruker tid på politikk, samfunnsutvikling og demokrati. Det er flott at unge engasjerer seg og vi bør sørge for å ivareta elevenes rettigheter til å kunne delta i demokratiet. Det er derfor med bekymring at forslaget som nå kommer vurderes å skape vansker for dette arbeidet. Elever melder at de ikke vil ta sjansen på å bidra med mange timer i skolevalgkamp, og dermed bruke opp store deler av prosenten tidlig i året. Sykdom og andre forhold kan ramme hele året, og det kan i mange fag gi konsekvenser for det videre skoleløpet. Det er mange ulemper med et fraværsreglement, og det er en fordel med revidering av dagens regler, men da må det faktisk gi en forbedring. Det er mange som etterlyser en tydeligere forsikring fra statsråden om hvordan dette er tenkt sikret også i fremtiden.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Det er viktig at elevene er til stede på skolen, for det er der den viktigste læringen skjer, og det er der elevene kan være en del av et klassefellesskap. Derfor er det alvorlig at fraværet øker og at enkelte elever er mye borte fra skolen. Vi vet at årsakene til skolefravær kan være sammensatte og komplekse, og vi jobber langs flere spor for å snu denne utviklingen.
Utdanningsdirektoratet leverte i høst sine anbefalinger til endringer i fraværsreglene. Direktoratet foreslår at det i utgangspunktet ikke skal skilles mellom ulike fraværstyper, men de anbefaler samtidig at fraværsgrensen heves fra ti til femten prosent. I tillegg foreslår de at rektor skal kunne vurdere om det likevel er rimelig at det gis karakter, uavhengig av hvor stort fraværet er.
Jeg mener det er viktig at vi får fraværsregler som oppleves rimelige og rettferdige, som totalt sett vil oppleves mindre byråkratiske, og som vil bidra til mer tilstedeværelse og økt gjennomføring i videregående opplæring. Samtidig mener jeg at det er viktig å legge til rette for at unge kan og vil engasjere seg politisk. Opplæringen i norsk skole skal fremme demokrati og demokratiforståelse, og elevene skal få mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis. Det fremgår av opplæringslovens formålsparagraf og læreplanverkets overordnede del.
Jeg har ennå ikke tatt stilling til direktoratets forslag, men planlegger å sende forslag om endringer i fraværsreglene på høring senere i vinter. Det er viktig at alle som ønsker, har mulighet til å uttale seg før det fastsettes nye regler. Det gjelder ikke minst alle elever som er berørt av fraværsreglene. Jeg håper mange engasjerer seg og benytter muligheten til å gi innspill mens forslaget er på høring. Jeg vil legge vekt på å finne en løsning hvor vi får fram viktigheten av å være på skolen, samtidig som vi anerkjenner både politisk engasjement og at det noen ganger er legitimt og nødvendig med noe fravær.