Lan Marie Nguyen Berg (MDG): Statsministeren sa på Stortingets talerstol at mennesker i Norge ikke må gå i matkø for å få hjelp til å få mat, og at man får tilpasset hjelp hos NAV. Når matkøer likevel har vokst de siste årene er det mye som tyder på at NAVs tilbud ikke oppleves som relevant for mange.
Hva konkret vil statsministeren gjøre for å sørge for at NAVs tilbud overfor de som står i matkø blir bedre tilpasset deres behov, og kan statsministeren love å fjerne noen av de rigide kravene om trekk i ytelser, dokumentasjon og kontroll som i dag stilles?
Begrunnelse
De siste årene har matkøene økt i omfang blant annet som følge av stor prisvekst på mat. Mange mennesker får ikke økonomien til å gå rundt, og ser ikke en annen utvei enn å stille seg i matkø. Vi vet at mange flyktninger, bl.a. ukrainske, oppsøker matkøer fordi deres ytelser ikke er tilstrekkelig for å dekke utgifter. Blant de som står i matkø, er det mange barnefamilier. Barnefattigdommen i Norge har også økt i etterkant av finanskrisen og under flere regjeringer, noe UNICEF nylig har kritisert Norge for.
Statsministeren hevder at ingen trenger å stå i matkø, fordi NAV kan imøtekomme utfordringene mennesker i matkø har med rammene og ytelsene som eksisterer i dag. Likevel er det grunn til å stille spørsmål ved denne påstanden når det er så stor økning i antallet som står i matkø. Dette kan skyldes at ytelsene ikke er gode nok i seg selv, at mange ikke ønsker å søke hjelp fra NAV, eller at folk ikke har tillit til at de vil få god og effektiv hjelp fra NAV.
Flere opplever det å oppsøke NAV som unødvendig belastende når NAV har fått politiske bestillinger om å drive med omfattende kontroll overfor mottakere av ytelser. Selv ved utbetaling av småsummer som vanskeligstilte mennesker kan ha behov for å motta i prekære situasjoner stilles det mange krav. Folk kan til og med oppleve fratrekk i ytelser om de f.eks. mottar mindre pengegaver til jul, slik Dagbladet skrev den 04.12 om Cecilie som risikerte å få sosialhjelpen sin avkortet om hun fikk en liten pengegave fra familien. Det er derfor god grunn til å anta at slike forhold gjør at mange i vanskelige livssituasjoner velger å ikke oppsøke NAV, selv om rammene til NAV skulle være gode nok til å hjelpe alle, slik statsministeren hevder.
Andre opplever at NAV krever store mengder informasjon for å gi ut relativt små beløp, og at turen til NAV blir en stor belastning som gjør at flere velger å stille seg i matkø. For å få ned matkøer, sikre folk verdighet og økonomisk trygghet er det derfor viktig å ikke bare se på ytelsesnivåene NAVs tilbud ligger på, men også hvordan NAV kan innrettes på en måte som baserer seg mer på tillit. Dette kan gjøre at de som faktisk har behov for hjelp enklere kan oppsøke etaten for å få hjelp til å få dekket grunnleggende behov.