Svar
Tonje Brenna: Fordrevne fra Ukraina har rett til ytelser og stønader etter samme regler som andre flyktninger. Hvilke ytelser den enkelte mottar og hvilke kostnader disse skal dekke, vil variere betydelig mellom ulike husholdninger og mellom ulike kommuner.
I den tiden den fordrevne bor i mottak, utbetales det en basisytelse som skal dekke personlige utgifter. Ytelsen er nøktern og varierer med type mottak, om det blir servert mat eller er lagt til rette for egen matlaging, og om man er enslig voksen, ektepar/samboer, barnefamilie eller enslig mindreårig. Det gis ekstraordinære tilleggsytelser, dersom det er nødvendig for beboerens liv og helse eller for å dekke andre behov.
Etter bosetting i en kommune kan fordrevne fra Ukraina som deltar i introduksjonsprogram, få introduksjonsstønad. I motsetning til andre flyktninger tilbys fordrevne fra Ukraina et kortere introduksjonsprogram enn andre. Introduksjonsprogrammet er et kvalifiseringstilbud på fulltid og introduksjonsstønaden skal kompensere for deltakelsen. Dette er ikke en passiv ytelse den fordrevne mottar, men det kreves aktiv deltakelse. Ved redusert deltakelse, ugyldig fravær eller arbeidsinntekt som del av introduksjonsprogrammet, avkortes stønaden. Introduksjonsstønaden skal i utgangspunktet dekke alle nødvendige utgifter til livsopphold, inkludert til bolig og strøm. Stønadsnivået skal balansere ulike hensyn. Det skal gi insentiver til deltakelse i introduksjonsprogrammet, samt sikre et forsvarlig livsopphold for flyktningene. Samtidig skal ytelsen være på et nøkternt nivå, slik at vi i størst mulig grad unngår innlåsing av dem som har muligheter for arbeid uavhengig av programmet.
Økonomisk stønad (sosialhjelp) kan utbetales til fordrevne fra Ukraina som er bosatt i kommunen og som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid, deltakelse i introduksjonsprogram eller annen inntekt. Alle andre økonomiske rettigheter må benyttes før sosialhjelp kan mottas. Hvis tjenestemottakeren har noen inntekter, men ikke tilstrekkelig til et forsvarlig livsopphold, kan differansen gis som supplerende sosialhjelp. Økonomisk stønad er en skjønnsmessig ytelse. Det innebærer at det skal foretas en konkret og individuell vurdering av hvilke utgifter som er nødvendige for å sikre et forsvarlig livsopphold. Ettersom sosialhjelp utgjør samfunnets siste økonomiske sikkerhetsnett, mener jeg at det ikke er aktuelt å redusere eller kutte i sosialhjelp for fordrevne ukrainere.
Statlig bostøtte utbetales av Husbanken. Fordrevne fra Ukraina som har lave inntekter og høye boutgifter, har rett til bostøtte etter samme regler som øvrige innbyggere. Støttebeløpet blir beregnet maskinelt hver måned på grunnlag av husstandens inntekter og boutgifter, og blir gradvis lavere jo høyere inntekt husstanden har. Boutgiftene medregnes inntil en øvre grense som varierer mellom kommuner, mellom husstander av ulik størrelse og med sammensetningen i husstanden.
Fordrevne ukrainere kan også motta støtte via kommunale bostøtteordninger. Disse ordningene varierer betydelig mellom kommunene, men gjelder vanligvis bare de som bor i kommunale boliger.
Utover disse ordningene kan fordrevne fra Ukraina i utgangspunktet ha rett til enkelte trygdeytelser, avhengig av sin familie- og livssituasjon. Kriteriene for å motta disse er de samme som for andre medlemmer av folketrygden.
Det er likevel viktig å understreke at for en rekke trygdeytelser er det imidlertid krav om en minste botid på fem år, før man kan få rett til ytelsen, dersom alle de ytelsesspesifikke vilkårene er oppfylt. Dette gjelder kontantstøtte, alderspensjon, ytelser til gjenlevende ektefelle, barnepensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, ytelser til tidligere familiepleier og stønad til enslig mor eller far, se også Prop. 10 L (2019–2020) og Prop. 85 L (2016–2017). Andre ytelser, som for eksempel sykepenger og dagpenger ved arbeidsløshet, beregnes på bakgrunn av tidligere inntekt i Norge, og forutsetter altså at vedkommende er eller har vært i arbeid.
Det er ikke mulig å gi et generelt svar på hvilke ytelser som kan justeres etter reduseres. Dette må eventuelt vurderes konkret for hver enkelt ytelse og man også må se helheten i de ytelser som gis til de fordrevne. Vurderingene må også sikre at eventuell forskjellsbehandling i tilstrekkelig grad er saklig og kan begrunnes på en god måte.