Skriftlig spørsmål fra May Helen Hetland Ervik (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:629 (2023-2024)
Innlevert: 07.12.2023
Sendt: 07.12.2023
Besvart: 12.12.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

May Helen Hetland Ervik (FrP)

Spørsmål

May Helen Hetland Ervik (FrP): Vil arbeids- og inkluderingsministeren ta initiativ til ytterligere tiltak opp mot de som sliter økonomisk når vi går inn i førjulstiden, slik at de med svært dårlig økonomi skal ha muligheten til en verdig julefeiring med mat på bordet?

Begrunnelse

Rundt om i Norge har vi de siste måneder registrert økende matkøer på steder som hjelper folk i nød. Høyere renter, høyere strømpris, høy drivstoffpris og dyrere matvarer har gjort at stadig flere ikke får endene til å møtes. Det meldes om stort trykk hos Frelsesarmeen og andre steder hvor det deles ut gratis mat til trengende. I Norge i dag skal vi ikke måtte være avhengig av dugnad og bidrag fra folk flest for at de med dårligst økonomi skal få mat på bordet. Vi har løsninger hos NAV, bl.a. med «nødhjelp» til folk som på kort sikt har havnet i en vanskelig økonomisk situasjon. Løsningene på NAV ser imidlertid ikke ut til å fungere godt nok.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Mange har fått trangere økonomi som følge av økte priser og høyere rentenivå, og noen kjenner på en uro før jul. Jeg vil oppfordre personer som trenger hjelp til å kontakte sitt lokale NAV-kontor. Der kan de få lagt fram sin sak og få informasjon og veiledning.
NAV-kontorene i kommunene behandler søknader om økonomisk stønad (sosialhjelp). Sosialhjelpen fungerer som et nedre sikkerhetsnett for dem som ikke selv kan sørge for sitt livsopphold. Ordningen er basert på at NAV-kontoret skal utøve skjønn ved vurderingen av hva som utgjør et forsvarlig livsopphold. Stønaden skal utmåles med bakgrunn i den enkeltes faktiske behov. Det skal gjøres konkrete og individuelle vurderinger av hva enkeltmennesker og familier trenger.
Kravet til individuelle vurderinger gjelder hele året. Det betyr for eksempel at NAV-kontorene ved behandling av søknader må vurdere om man har behov for noe ekstra i forbindelse med høytiden. Arbeids- og velferdsdirektoratet har 15. november i år minnet kommunene om at økte utgifter i forbindelse med julefeiringen kan gi mer i sosialhjelp etter sosialtjenesteloven. Alle søknader om økonomisk sosialhjelp til julefeiring skal vurderes individuelt og konkret ut fra den enkeltes behov. Direktoratet viser til at mange i høytider kan ha behov for ekstra tilskudd til mat, gaver eller andre utgifter knyttet til feiringen. De skriver at det er rimelig at de som allerede mottar økonomisk sosialhjelp, gis anledning til å feire begivenheter som jul og andre religiøse høytider.
Det er kommunene som er ansvarlig for de sosiale tjenestene og som behandler søknader om sosialhjelp. Jeg har tillit til at kommunene utviser godt skjønn også inn mot jul og julefeiringen.
Som nevnt fungerer sosialhjelpen som samfunnets nedre sikkerhetsnett hvis andre ytelser ikke strekker til. Regjeringens viktigste jobb er trygg og ansvarlig økonomisk styring. Å få kontroll på prisveksten og sørge for fortsatt lav arbeidsledighet er det aller viktigste, og det som vil hjelpe flest. I tillegg sikrer regjeringen gode universelle velferdstjenester for alle og gjennomfører en rekke tiltak som treffer bredt og som har direkte betydning for familienes økonomi i hverdagen gjennom hele året. I rekken av tiltak vil jeg nevne økt barnetrygd og en god strømstøtteordning. Neste år blir det enda flere forbedringer gjennom blant annet historisk rimelige barnehager, økte minsteytelser for mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd og ytterligere økning av barnetrygden. Dessuten minner jeg om at mange av ordningene er innrettet slik at de reguleres hvert år. For eksempel reguleres arbeidsavklaringspenger og uføretrygd årlig i tråd med endringer i grunnbeløpet, og følger dermed utviklingen i lønnsveksten.