Svar
Tonje Brenna: Kommunene gjør en imponerende jobb med å bosette og integrere ekstraordinært mange fordrevne og andre flyktninger på kort tid. For å gjøre det enklere for kommunene å ta imot det høye antallet fordrevne fra Ukraina, har Stortinget vedtatt og videreført midlertidige endringer i flere lover, inkludert integreringsloven, barnevernloven, opplæringsloven, helselovgivningen, barnehageloven og plan- og bygningsloven, jf. Prop. 90 L (2022–2023) og Innst. 363 L (2022–2023). Det er en rekke finansieringsordninger som er med på å kompensere kommunene for de økte merutgiftene de har til mottak, bosetting og integrering av flyktninger og fordrevne.
Kommuner som har asylmottak, får vertskommunetilskudd. Vertskommunetilskuddet skal dekke kommunene sine gjennomsnittlige utgifter til administrasjon av mottak og til tjenestene kommunen skal yte til mottaksbeboerne, som helsetjenester, barnevernstjenester og tolketjenester.
Videre mottar kommunene særskilte tilskudd fra staten til arbeidet med bosetting og integrering av flyktninger. Finansieringen etter bosetting skjer i hovedsak gjennom integreringstilskuddet, sammen med tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, tilskudd ved bosetting av personer med alvorlig nedsatt funksjonsevne eller atferdsvansker og særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Tilskuddene skal, iht. Samarbeidsavtale om mottak og bosetting av flyktninger mellom KS, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet, gi en rimelig dekning av kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til bosettings-, kvalifiserings- og integreringsarbeidet i året en flyktning blir bosatt og de fire neste årene. I tillegg til de særskilte tilskuddene mottar kommunene innbyggertilskudd for bosatte flyktninger per 1. juli året før budsjettåret, på samme måte som for andre innbyggere. I arbeidet med bosetting og integrering av flyktninger baserer vi oss på velkjente og etablerte finansieringsordninger.
Integreringstilskuddet utgjør hovedfinansieringen av kommunenes utgifter til bosettings- og integreringsarbeid. Formålet med tilskuddet er at kommunene skal gjennomføre et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, slik at flyktningene kan forsørge seg selv og ta del i samfunnet. Tilskuddet er et per capita-tilskudd som utbetales per person over fem år. Alle kommuner får tilskudd etter samme satsstruktur og nivå. Eksempler på utgifter integreringstilskuddet er ment å kompensere for, er blant annet økte utgifter til flyktningtjenesten i kommunen, introduksjonsprogram, råd og veiledning, sosialhjelp, introduksjonsstønad, bolig, grunnskole, barnevern og helsetjenester.
Et beregningsutvalg kartlegger hvert år kommunenes gjennomsnittlige utgifter til bosetting og integrering av flyktninger. Siste rapport viser at kommunene i stor grad fikk dekket sine merutgifter i 2022, med en dekningsgrad for integreringstilskuddet på 97,3 prosent. Regjeringen følger utviklingen i tilskuddets dekningsgrad.
Bevilgningene til tilskuddene kommunene får for mottak, bosetting og integrering av flyktninger justeres i tråd med anslag for antall personer i målgruppen for tilskuddene i de ulike budsjettrundene. Med mottak og bosetting av et stort antall flyktninger fra Ukraina som er i målgruppen for tilskudd, justeres bevilgningene opp på disse tilskuddspostene.
Målet om at flest mulig fordrevne raskt skal ut i arbeid, blir spesielt viktig fremover. Å lykkes med dette, er viktig for alle parter. Arbeidsplassen er en viktig arena for den enkelte, både for integrering og for inkludering i fellesskapet. At flere kommer i jobb vil også være viktig for kommunene, blant annet ved å gi økte skatteinntekter og reduserte utgifter til økonomiske ytelser.
I 2024 går vi inn i et tredje år med ekstraordinært stort bosettingsbehov. Det gir oss noen særlige utfordringer. Regjeringen er opptatt av å ha tett dialog med kommunene og KS om utfordringene og hvordan disse kan løses.