Skriftlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:626 (2023-2024)
Innlevert: 07.12.2023
Sendt: 07.12.2023
Besvart: 14.12.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

Mímir Kristjánsson (R)

Spørsmål

Mímir Kristjánsson (R): Vil statsråden ta initiativ til å styrke delvis uføres rettigheter?

Begrunnelse

Jeg har blitt kontaktet av en ufør kvinne som tidligere mottok gradert uføretrygd, men som nå mottar full uføretrygd. Hun mener at hun får lite uttelling for sin arbeidsinnsats da hun var delvis ufør i beregningen av full uføretrygd. Slik jeg har forstått det, er årsaken at Folketrygdloven § 12-11 andre ledd sier at den samlede inntekten som legges til grunn i beregningen ikke kan overstige det høyeste av tidligere fastsatt beregningsgrunnlag og pensjonsgivende inntekt. Jeg vet at flere er opptatt av denne tematikken. Det hadde derfor vært nyttig å få informasjon om bakgrunnen og intensjonen bak denne delen av lovverket, og om statsråden mener at loven er rettferdig og fungerer bra. Se også skriftlig spørsmål nr. 15:439 (2023-2024).

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Ved delvis tap av inntektsevne gis det gradert uføretrygd fra folketrygden som kompensasjon for den delen av inntektsevnen som har falt bort.
Mottakere av gradert uføretrygd er vurdert å ha en resterende inntektsevne, og som er et grunnlag for å kunne ta deltidsarbeid kombinert med en gradert uføretrygd. Normalt vil det gi økonomisk uttelling i form av arbeidsinntekt, i tillegg til den ikke-økonomiske verdien av å kunne delta i arbeidslivet.
Dersom uføregraden er fastsatt til lavere grad enn 100 prosent, kan brukeren fremme krav om økt uføregrad hvis inntektsevnen blir ytterligere nedsatt. I slike tilfeller kan det fastsettes et nytt uføretidspunkt dersom dette er til fordel for mottakeren. Fastsetting av nytt uføretidspunkt vil være aktuelt dersom beregningsgrunnlaget for uføretrygd vil bli høyere dersom det fastsettes et nytt uføretidspunkt. En som tidligere har fått innvilget for eksempel 50 prosent uføretrygd og som senere får økt uføregraden til 80 prosent, vil få en uføretrygd med 80 prosent av beregningsgrunnlaget fastsatt ved opprinnelig uføretidspunkt eller med 80 prosent av beregningsgrunnlaget fastsatt ved nytt uføretidspunkt. Det er ikke mulig å motta to graderte uføretrygder eller én uføretrygd med to separate beregningsgrunnlag.
Uføretrygd beregnes på grunnlag av den gjennomsnittlige pensjonsgivende inntekten i de tre beste av de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet. Uføretrygden er ikke pensjons-givende inntekt. Det er derfor gitt egne regler for fastsetting av beregningsgrunnlag for år hvor personen har mottatt uføretrygd i § 12-11 andre ledd. Disse er aktuelle når det skal vurderes om det skal settes et nytt uføretidspunkt ved økning av uføregrad. I slike tilfeller skal pensjonsgivende inntekt og inntekt lik tidligere fastsatt beregningsgrunnlag justert for uføregrad, inngå i det nye beregningsgrunnlaget. Den samlede inntekten kan likevel ikke overstige det høyeste av tidligere fastsatt beregningsgrunnlag og pensjonsgivende inntekt (såkalt begrensningsregel).
Bakgrunnen for bestemmelsen er beskrevet i Prop.130 L (2010-2011) pkt. 7.3.2:

«I kapittel 8 foreslås det at uføregraden ikke lenger skal fastsettes på nytt dersom en har (høy) arbeidsinntekt ved siden av uføretrygden. Uten begrensninger på samlet inntekt, vil dette kunne føre til en uforholdsmessig høy samlet inntekt når det gis et tillegg på grunn av uførheten. For eksempel kan en ha inntil 80 prosent stilling selv om uføregraden opprinnelig er satt til 50 prosent, og samlet inntekt kan da svare til en 130 prosents stilling. Det foreslås derfor at den samlede inntekten for år da en har mottatt uføretrygd begrenses til 100 prosent av beregningsgrunnlaget for uføretrygden.»

Det vil være urimelig overfor uføre som i utgangspunktet fikk fastsatt riktig uføregrad dersom personer som i utgangspunktet fikk fastsatt en for høy uføregrad, og derfor har jobbet mer enn uføregraden tilsier, får uttelling for dette i form av et høyere beregningsgrunnlag. Jeg mener derfor at det ikke uten videre bør fastsettes et høyere beregningsgrunnlag dersom en som øker uføregraden sin, tidligere har hatt høyere inntekt enn uføregraden tilsier.
Jeg er likevel ikke sikker på om dagens regler om endring av uføretidspunkt og beregnings-grunnlag er hensiktsmessige. Begrensningsregelen gjør at det i liten grad er mulig å få fastsatt et høyere beregningsgrunnlag for personer som hadde jevn inntekt før det opprinnelige uføretidspunktet, men som senere har hatt god produktivitetsvekst i deltidsstilling. Derimot gir reglene mulighet til å få fastsatt et høyere beregningsgrunnlag for personer som hadde variabel inntekt i årene før det opprinnelige uføretidspunktet, selv om de ikke senere har blitt mer produktive i deltidsstilling.
Jeg vil derfor ta initiativ til en gjennomgang av reglene om endring av uføretidspunkt for å undersøke om det kan utformes mer hensiktsmessige regler og som også ivaretar de ulike hensynene i uføretrygdordningen.