Skriftlig spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:619 (2023-2024)
Innlevert: 06.12.2023
Sendt: 06.12.2023
Besvart: 13.12.2023 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Mari Holm Lønseth (H)

Spørsmål

Mari Holm Lønseth (H): Viser til tidligere skriftlige spørsmål fra meg til klima- og miljøministeren dokument nr. 15:1766 (2022-2023).
Kan statsråden redegjøre for hva som har blitt gjort knyttet til CO₂-kvotetildelingene siden spørsmålet ble besvart i mars?

Begrunnelse

Viser til skriftlig spørsmål i dokument nr. 15:1766 (2022-2023).
Bakgrunnen for spørsmålet er en problemstilling for Elkem Thamshavn i Orkland kommune i Trøndelag. Elkem Thamshavn har mye spillvarme som kommer lokalsamfunnet til gode. Gjennom spillvarme sikres oppvarming til to fotballbaner, basseng og lavere priser på fjernvarme, for å nevne noe. Det er svært positivt at slik spillvarme kommer lokalsamfunnet til gode. Alternativet er bruk av elektrisitet, som fremover vil kreve ytterligere økt kraftproduksjon.
Forslag til nye CO₂-kvotetildelinger ser ut til å føre til at Elkem Thamshavn i praksis enten må avvikle ordningen eller øke prisen for å kompensere kvotekostnaden på varmen som leveres. I verste fall kan man risikere at denne spillvarmen vil gå ut i fjorden. I Avisa Sør-Trøndelag har statssekretær Ragnhild Syrstad uttalt:

«Vi tar denne problemstillingen her på største alvor fordi det spenner bein under en viktig problemstilling som ligger foran oss. Dessverre tror jeg dette er et veldig dårlig eksempel på en skrivebordsøvelse som slår helt feil ut. Jeg må komme med en tur til Brussel så raskt som mulig for å få prøvd å retta opp i dette systemet. For dette gjelder sikkert flere enn Elkem.»

Videre sier hun:

«Det kan være det trekker ut i tid. Fra departementet sin side så må vi rette opp i systemet i sin helhet og ikke bare en enkeltsak. Da tar det ofte litt lenger tid. Vi er i hvert fall enige om a dette er helt "høl i haue"».

Statsråden svarte tidligere i år at det er pågående prosesser. Jeg ønsker gjerne en statusoppdatering på hva som er gjort i sakens anledning siden mars.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Spørsmålet gjelder tildeling av vederlagsfrie kvoter i EUs klimakvotesystem, nærmere bestemt tildeling til virksomheter som – i tillegg til å drive en aktivitet som omfattes av kvotesystemet – også eksporterer overskuddsenergi fra aktiviteten sin.
Hvis virksomheter som anses karbonlekkasjeutsatte eksporterer varme som gjenvinnes fra prosessen til formål som ikke anses karbonlekkasjeutsatte, fører det någjeldende EU-regelverket til at virksomhetene får tildelt færre og færre kvoter desto mer energi som eksporteres ut av virksomheten. En rekke norske virksomheter berøres av den aktuelle bestemmelsen i tildelingsregelverket, dvs. artikkel 10 nr. 5 bokstav (k) i forordning (EU) 2019/331. Om virksomhetene får tildelt færre kvoter dersom de eksporterer overskuddsvarme, svekkes incentivene til å utnytte overskuddsenergi. Dette er uheldig i den situasjonen Europa står i, med en alvorlig energikrise over hele kontinentet.
Politisk ledelse i Klima- og miljødepartementet har gjennom brev og møter med Kommisjonen påpekt at klimakvoteregelverket ikke bør svekke incentivene til å utnytte overskuddsenergi. Kommisjonen har lyttet til bekymringene og deler vårt syn. Det pågår derfor nå et arbeid i EU med å endre regelverket om tildeling av vederlagsfrie kvoter. Det er derfor svært gledelig at Kommisjonen nå har foreslått å fjerne den aktuelle bestemmelsen. Det kan dermed bli en slutt på at virksomhetene får redusert vederlagsfri tildeling av kvoter når de eksporterer overskuddsenergi. De aktuelle endringene er nå på offentlig høring og forventes formelt vedtatt i mars 2024.
Ifølge opplysninger fra Miljødirektoratet, som deltar i ekspertgruppen som arbeider med å forberede endringene i regelverket om tildeling av vederlagsfrie kvoter, ligger det an til at den aktuelle bestemmelsen vil bli endret med virkning fra og med neste tildelingsperiode (2026-2030). Det tyder dermed på at tildelingen for inneværende tildelingsperiode (2021-2025) ikke vil bli oppjustert, men jeg vil løfte problemstillingen på nytt i mitt neste møte med kommisjonen.