Helge André Njåstad (FrP): Vil statsråden jobbe for å skjerme de kommunene som er hardest rammet av regjeringens budsjettforslag, og etablere en skjermingsordning for kommuner der vertskommuneordningen for personer med psykisk utviklingshemmede ble overført til kommunene ved HVPU-reformen i 1991, har utgjort en stor del av vertskommunens virksomhet, slik som Kvæfjord og Vestnes?
Begrunnelse
Viser til finansdebatten 2023 hvor statsråden ikke ga et tydelig svar til hvordan regjeringen skal hjelpe vertskommunene på grunn av at regjeringen i statsbudsjettet har foreslått endringer i vertskommunetilskuddet, samt foreslått å avvikle skjermingsordningene som er ment for å sikre vertskommuner mot brått inntektsbortfall. Endringene vil kunne få store konsekvenser for de kommunene det gjelder og påvirke tjenestetilbudet for de svakeste og minst taleføre innbyggerne. En avvikling av skjermingsordningene vil få store økonomiske konsekvenser for kommuner hvor vertskommunedriften har utgjort en stor del av kommunenes virksomhet. I forslag til Statsbudsjett er det derfor i kap. 7.6.1 post 61 foreslått en særskilt skjermingsordning i 2024 for Kvæfjord og Vestnes.
At nedtrappingen blir begrenset til maks 3 mill. kroner, vil kunne gjøre det håndterbart i 2024 for både Vestnes og Kvæfjord. De neste årene er det mer usikkert og vil kunne få store konsekvenser for Kvæfjord og Vestnes, som har en svært høy gjennomsnittskostnad per bruker.
Vertskommunefinansieringen har gitt kommunene forutsigbarhet for drift og finansiering av dette særskilte tjenestetilbudet, slik at kommunene som minimum har kunne drive forsvarlig økonomiplanlegging innenfor det lovpålagte fireårsperspektivet. Beboerne benytter også andre tjenester i kommunen som tilskuddet er med på å finansiere, men som ikke er mulig å ta bort gjennom et frafall. Kommunene står derfor ovenfor svært krevende omstillinger som vil ta tid å få gjennomført. For å lykkes med arbeidet er det helt nødvendig å ha en forutsigbar nedtrapping som en kan planlegge etter. Kommunene vil også sitte igjen med ekstraordinære pensjonsforpliktelser i svært mange år etter at vertskommuneordningen er avviklet, siden alle som har jobbet med å gi dette ekstraordinære tjenestetilbudet har krav på pensjon fremover. Dersom man ikke får på plass en ordning som kompenserer/utjevner denne pensjonsbyrden vil fremtidens innbyggere i Kvæfjord og Vestnes samt andre vertskommuner måtte bære kostnadene for at kommunene i 1991 påtok seg store arbeidsoppgaver ved å bidra til gjennomføring av den statlig besluttede reformen for personer med utviklingshemming.