Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:606 (2023-2024)
Innlevert: 04.12.2023
Sendt: 05.12.2023
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 13.12.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Vil statsråden jobbe for å skjerme de kommunene som er hardest rammet av regjeringens budsjettforslag, og etablere en skjermingsordning for kommuner der vertskommuneordningen for personer med psykisk utviklingshemmede ble overført til kommunene ved HVPU-reformen i 1991, har utgjort en stor del av vertskommunens virksomhet, slik som Kvæfjord og Vestnes?

Begrunnelse

Viser til finansdebatten 2023 hvor statsråden ikke ga et tydelig svar til hvordan regjeringen skal hjelpe vertskommunene på grunn av at regjeringen i statsbudsjettet har foreslått endringer i vertskommunetilskuddet, samt foreslått å avvikle skjermingsordningene som er ment for å sikre vertskommuner mot brått inntektsbortfall. Endringene vil kunne få store konsekvenser for de kommunene det gjelder og påvirke tjenestetilbudet for de svakeste og minst taleføre innbyggerne. En avvikling av skjermingsordningene vil få store økonomiske konsekvenser for kommuner hvor vertskommunedriften har utgjort en stor del av kommunenes virksomhet. I forslag til Statsbudsjett er det derfor i kap. 7.6.1 post 61 foreslått en særskilt skjermingsordning i 2024 for Kvæfjord og Vestnes.
At nedtrappingen blir begrenset til maks 3 mill. kroner, vil kunne gjøre det håndterbart i 2024 for både Vestnes og Kvæfjord. De neste årene er det mer usikkert og vil kunne få store konsekvenser for Kvæfjord og Vestnes, som har en svært høy gjennomsnittskostnad per bruker.
Vertskommunefinansieringen har gitt kommunene forutsigbarhet for drift og finansiering av dette særskilte tjenestetilbudet, slik at kommunene som minimum har kunne drive forsvarlig økonomiplanlegging innenfor det lovpålagte fireårsperspektivet. Beboerne benytter også andre tjenester i kommunen som tilskuddet er med på å finansiere, men som ikke er mulig å ta bort gjennom et frafall. Kommunene står derfor ovenfor svært krevende omstillinger som vil ta tid å få gjennomført. For å lykkes med arbeidet er det helt nødvendig å ha en forutsigbar nedtrapping som en kan planlegge etter. Kommunene vil også sitte igjen med ekstraordinære pensjonsforpliktelser i svært mange år etter at vertskommuneordningen er avviklet, siden alle som har jobbet med å gi dette ekstraordinære tjenestetilbudet har krav på pensjon fremover. Dersom man ikke får på plass en ordning som kompenserer/utjevner denne pensjonsbyrden vil fremtidens innbyggere i Kvæfjord og Vestnes samt andre vertskommuner måtte bære kostnadene for at kommunene i 1991 påtok seg store arbeidsoppgaver ved å bidra til gjennomføring av den statlig besluttede reformen for personer med utviklingshemming.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Etter ansvarsreformen i helsevernet for psykisk utviklingshemmede, som ble gjennomført tidlig på 1990-tallet, overtok 33 kommuner ansvaret for en rekke beboere hjemmehørende i andre kommuner. Formålet med vertskommunetilskuddet er å kompensere disse kommunene for beboerne som valgte å bli boende i institusjonskommunen. Telling og uttrekk av midler ved frafall av beboere gjennomføres hvert år fram til alle beboere har falt fra, og tilskuddsordningen er avviklet i sin helhet. Uttrekk av midler foretas uavhengig av øvrige uttrekk av rammetilskuddet til kommunene.
Det har vært en skjermingsordning i tilskuddet for å sikre vertskommuner mot brått inntektsbortfall, slik at ingen kommuner ved frafall av beboere er blitt trukket mer enn et fastsatt beløp pr innbygger som tilsvarer beløpet som gjelder for overgangsordningen i inntektssystemet. I 2023 var dette på 400 kroner pr innbygger. Den delen av reduksjonen i tilskudd som den enkelte kommune ikke blir trukket pga. skjermingsordningen, hefter ved den aktuelle kommunen påfølgende år. Det har også vært en ordning med 50 pst. uttrekk for kommuner som ligger under dagens gjennomsnitt for vertskommunene samlet. Innretningen på ordningene har således medført at selv om antallet vertskommunebeboere har gått ned, har statens utgifter til tilskuddet ikke blitt tilsvarende redusert. Det er videre blitt store forskjeller i gjennomsnittlig tilskudd per kommune, og selv om noe av dette skyldes forskjeller da tilskuddet ble fastsatt, har innretningen på ordningene også bidratt til at forskjellene har økt. Med den foreslåtte endringen vil frafall av beboer fremover føre til en direkte andelsmessig reduksjon i tilskuddet i den enkelte kommune. Frafallet av beboere justeres ikke påfølgende budsjettår, men i det andre året etter en beboer er falt fra. Dvs. en beboer som faller fra i 2023, vil først få innvirkning på tilskuddet i statsbudsjettet for 2025.
Kommunal- og distriktsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har møtt representanter for Vestnes og Kvæfjord kommune, og jeg er derfor kjent med problemstillingene representanten tar opp. Innspillene fra kommunene vil vi ta med oss og vurdere i den videre oppfølgingen og arbeidet med tilskuddet.