Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:602 (2023-2024)
Innlevert: 04.12.2023
Sendt: 05.12.2023
Besvart: 11.12.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Mener justisministeren at prostituerte har godt nok rettsvern når de ikke har status som offer i sexkjøpsaker og vil ministeren vurdere å gi de status som offer?

Begrunnelse

Kjøp av seksuelle tjenester er ikke et offerløst lovbrudd, men det er det i følge dagens lovverk. At den prostituerte ikke har status som offer usynliggjør dem fra sakens kjerne, og fremstiller kjøpet som om det kun har en samfunnskonsekvens og ikke konsekvens for individet som har blitt bestikket til å samtykke til sex. Ved status som offer i straffesaker har man krav på flere rettigheter i saken, som informasjon om etterforskningen, anke og erstatning. Dette er rettigheter prostituerte i dag ikke har, noe som frakobler dem helt fra straffeprosessen. Kjøp av seksuelle tjenester er forbudt som et verktøy for å kneble prostitusjonsindustrien, men også fordi kjøp av samtykke fjerner samtykke i seg selv. .
Begrepet "offerløs kriminalitet" eller "kriminalitet uten et offer" brukes for å karakterisere forbrytelser som gambling, pornografi, narkotika og prostitusjon der vanligvis ingen av de involverte partene angir en klage til politiet .Disse forbrytelsene anses som offerløse fordi deltakerne frivillig utveksler varer og/eller tjenester og kanskje ikke ser seg selv som ofre eller lider av utnyttende transaksjoner, og derfor ikke klager. Fra denne definisjonen kan man identifisere tre elementer som er essensielle for at en bestemt handling skal anses som en offerløs forbrytelse. For det første bør utveksling av tjenester eller varer være enighet eller gjensidig avtalt. For det andre bør personer som er involvert i transaksjoner ikke se seg selv som ofre, og til slutt bør deltakerne ikke klage.
Man kan ikke si at prostituerte faller innenfor den overnevnte definisjonen. Prostitusjon baserer seg i hovedsak på en kjønnsbasert diskriminering av kvinner som gjør kvinner sårbare for vold og seksuelle overgrep. I tillegg bærer prostitusjon ofte preg av mennesker i en sårbar livssituasjon. Prostituerte er dermed offer for et seksuelt overgrep, som ikke ivaretas i dagens lovverk.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Den rettslige statusen til prostituerte i sexkjøpssaker ble vurdert i forbindelse med vedtakelsen av straffebudet som kriminaliserer kjøp av seksuelle tjenester (nå straffeloven § 316). Konklusjonen i lovproposisjonen, som ble fremmet av regjeringen Stoltenberg II, var at det er mest naturlig at straffebudet ikke anses å ha noen fornærmet, jf. Ot.prp. nr. 48 (2007–2008) punkt 5.8. Begrunnelsen er at straffebudet beskytter den offentlige interessen i å bekjempe prostitusjon. Det er et alminnelig strafferettslig prinsipp at ingen regnes som fornærmet etter straffebud som utelukkende verner offentlige interesser.
I noen sexkjøpssaker vil andre og mer alvorlige straffebud kunne komme til anvendelse og brukes sammen med straffeloven § 316. Hvis det for eksempel foreligger en situasjon hvor en person er utsatt for menneskehandel og tvunget til prostitusjon, vil personen bli ansett som fornærmet etter bestemmelsen om menneskehandel i straffeloven § 257. I disse sakene vil den fornærmede ha rett til å få oppnevnt bistandsadvokat etter straffeprosessloven § 107 a, og dermed falle inn under gruppen av fornærmede med de mest vidtrekkende prosessuelle rettighetene. Tilsvarende vil den som i forbindelse med salg av seksuelle tjenester blir utsatt for vold eller trusler, anses som fornærmet etter de straffebudene som beskytter mot slike krenkelser.
Selv om den som selger sex ikke regnes som fornærmet etter straffebudet mot kjøp av seksuelle tjenester, vil vedkommende etter omstendighetene kunne ha en slik tilknytning til saken at han eller hun får tilsvarende prosessuelle rettigheter. Blant annet kan rett til innsyn i straffesakens dokumenter følge av andre bestemmelser, slik som straffeprosessloven § 28. Avhengig av saksforholdet vil vedkommendes tilknytning til saken også kunne tilsi at han eller hun har rettslig klageinteresse, og dermed gi klagerett ved henleggelse etter straffeprosessloven § 59 a.
Videre vil et eventuelt erstatningskrav kunne fremmes i saken uavhengig av formell rettslig status. Dette fremgår av straffeprosessloven § 3, som bestemmer at erstatningskrav eller andre rettskrav i forbindelse med straffesak kan fremmes på vegne av «fornærmede eller andre skadelidte». Det gjelder også når saken avgjøres ved forelegg, jf. straffeprosessloven § 256 tredje ledd.
Prostituerte utgjør en sårbar samfunnsgruppe, og et reelt rettsvern for denne gruppen avhenger av at de blir møtt med kunnskap og forståelse. Det er høy bevissthet i politiet og hos andre myndigheter om utfordringer som møter personer som selger sex. Det gjelder ikke minst for utenlandske statsborgere, som kan være ofre for menneskehandel. Politiet må ha oversikt over prostitusjonsmarkedet og slå ned på hallikvirksomhet og menneskehandel.
Det eksisterer flere spesialtiltak for å støtte kvinner og menn som selger sex. Justis- og beredskapsdepartementet forvalter en tilskuddsordning som skal motvirke at barn og voksne utsettes for menneskehandel, hjelpe mennesker ut av prostitusjon og redusere etterspørselen etter prostitusjon. Hvert år tildeles midler til bo- og oppfølgingstiltak, samt til oppsøkende tjenester og rådgivning. Departementet støtter videre Krisesentersekretariatets drift av ROSA, som tilbyr bosted og oppfølging av personer som kan være ofre for menneskehandel.
På denne bakgrunn er det etter min vurdering ikke grunn til å endre på hvilke interesser som beskyttes av straffebudet mot kjøp av seksuelle tjenester per nå.