Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:592 (2023-2024)
Innlevert: 03.12.2023
Sendt: 04.12.2023
Besvart: 08.12.2023 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Klimatoppmøtet foregår i Dubai i disse dager. Dit skal verdens ledere møtes for å vedta klimapolitikk og tiltak for det grønne skiftet. I Norge, vårt kalde, langstrakte, kuperte og mørke land, hvor vinter og fjell gjør operasjoner ekstra energikrevende, vurderer regjeringen forbud mot salg av anleggsmaskiner med forbrenningsmotor fra 2035.
Kan statsråden avklare om nullutslipp kommer til å settes foran sikkerhet, framkommelighet og åpne ferdselsårer i hele vinter Norge, og hva regjeringen baserer realismen i forbud fra 2035 på?

Begrunnelse

Klimatoppmøtet i Dubai kulminerer i disse dager med massive mengder privatfly som lander med topp-politikere og næringslivsledere fra hele verden, hvor alle slipper ut massive mengder CO₂ for å komme seg til Dubai for å redde verden fra CO₂ og klimakrisen.
Det er lov å håpe at man i år går fra symbolpolitikk, eller politikk med åpenbare negative konsekvenser, til politikk som reelt kutter klimautslipp. Med antagelse at det er reelle, globale kutt som er viktigst, og ikke bare fremstilling av handlingskraft på bekostning av utførelsen av oppgaver.
I Norge har regjeringen nemlig skrevet i grønn bok at:

"Regjeringa planlegg også for målretta satsingar gjennom - å greie ut eit forbod mot sal av nye anleggsmaskiner med forbrenningsmotor frå 2035. Og at regjeringen vurderer salgsforbod mot nye fossile anleggsmaskiner frå 2035. Videre at regjeringa vil følgje opp verkemiddel for å auke hastigheita på innfasing av nullutsleppsmaskiner med å greie ut eit forbod mot sal av nye anleggsmaskiner med forbrenningsmotor frå 2035."

Dette i et langstrakt, kupert og kaldt land, hvor det norske veisystemet krever noen av verdens tyngste og kraftigste anleggsmaskiner både i bygge- og driftsfasen.
Administrerende direktør i Maskinentreprenørenes Forbund, Julie Brodtkorb sier til Nettavisen at:

"Forslagene i Grønn Bok ser ut til å være designet av mennesker veldig, veldig langt unna den norske virkeligheten. Brodtkorp mener det er fullstendig urealistisk å forby dieseldrevne anleggsmaskiner. For det første fordi det norske veisystemet krever noen av verdens tyngste og kraftigste anleggsmaskiner både i bygge- og driftsfasen.
For det andre fordi det verken vil finnes maskiner eller ladestasjoner som kan holde Saltfjellet eller Dovrefjellet åpent under tøffe klimatiske forhold."

Videre sier Brodtkorb:

"Det er trist at det grønne skiftet har sklidd inn i en fantasiverden. Det er nesten så man ikke tror hva man leser, når man side for side går gjennom regjeringens Grønn Bok 2024. Her varsles det forbud og reguleringer som vil gjøre vinterveiene i Norge om til gjensnødde skavler og stoppe livsviktige ferdselsårer i hele landet".

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Spørsmålet om sikker framkommelighet og åpne ferdselsårer i Norge er et viktig spørsmål som skal bli godt belyst når regjeringen utreder et forbud mot salg av nye anleggsmaskiner med forbrenningsmotor fra 2035. Sentralt i en konsekvensutredning er å vurdere eventuelle unntak og / eller hensyn som må ivaretas nettopp for å fange opp og håndtere uønskede konsekvenser som blant annet utfordringer knyttet til brøyting av vinterveier. Forslaget om et forbud vil også bli sendt på offentlig høring slik at berørte aktører har muligheten til å komme med innspill før et forbud eventuelt trer i kraft.
Jeg vil likevel understreke at det er helt nødvendig å redusere utslippene fra bygge- og anleggsvirksomhet betydelig dersom Norge skal klare å kutte ikke-kvotepliktige utslipp med 50 pst. innen 2030. Norge har også et lovfestet klimamål om å redusere klimagassutslippene med 90 – 95 pst. innen 2050. Skal vi lykkes med det må debatten dreies mot hvilke utslipp vi skal ha igjen i 2050, og skal vi ha rom for utslippskutt i andre sektorer bør utslippene fra bygge- og anleggsvirksomhet være tilnærmet null. Anleggsmaskiner har ulik levetid, men Miljødirektoratet legger til grunn at anleggsmaskiner brukes i om lag 10 år før de byttes ut. Et forbud mot salg av fossile anleggsmaskiner fra 2035 vil dermed gjøre det mulig for sektoren å ha null utslipp omtrent rundt 2045.
Ifølge SSBs tall for næringsfordelte utslipp var direkte utslipp av klimagasser fra bygge- og anleggsvirksomhet i 2021 på 2,2 millioner tonn CO₂-ekv. Det tilsvarer om lag 4,5 pst. av norske klimagassutslipp og utgjør om lag 8 - 9 pst. av utslippene i ikke-kvotepliktig sektor. Dette er grunnen til at regjeringen i årets Klimastatus- og plan lanserte en målrettet satsning for å redusere utslipp fra bygge- og anleggsplasser.
Markedet for utslippsfrie anleggsmaskiner er i en tidlig fase, men markedet vokser og det er etter hvert blitt flere elektriske alternativer tilgjengelig i flere segmenter. Det er imidlertid store variasjoner i kostnader mellom ulike maskintyper. Investeringskostnader varierer betydelig med ulike maskin- og kjøretøytyper og -størrelser, men generelt er utslippsfire anleggsmaskiner dyrere enn fossile modeller. Elektriske maskiner er imidlertid billigere i drift, fordi strøm er billigere enn diesel og fordi elmotoren er mer effektiv enn dieselmotoren. Det er forventet at prisene for anleggsmaskiner i flere segmenter vil falle frem mot 2030 som følge av at flere modeller serieproduseres og videre utvikling av batteriteknologi.
Enova er et viktig virkemiddel for å øke hastigheten på innfasingen av utslippsfrie anleggsmaskiner i det norske markedet. Videre ble det i transportsektoren satt i gang tolv pilotprosjekter våren 2022 for å teste løsninger for kutt i klimagassutslipp på anleggsplasser. I 2023 fikk ti nye prosjekter tilskudd og ordningen blir videreført i 2024. I tillegg er det flere kommuner som har påbegynt prosjekter med ulke krav til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser. Virkemidlene for innfasing av nullutslippsmaskiner og kommunale initiativer for å teste ut krav til utslippsfrie anleggsplasser er viktige for å prøve ut og bygge erfaring med å gjennomføre bygge- og anleggsprosjekter med utslippsfrie maskiner. Det bidrar til økt kompetanse både hos byggherrer som bestiller prosjekter og entreprenører som står for praktisk gjennomføring av prosjekter med utslippsfrie maskiner. Denne kompetansen er nødvendig når et forbud mot salg av nye maskiner med forbrenningsmotor skal utredes.
Ved å varsle at regjeringen vil utrede er forbud mot salg av nye maskiner med forbrenningsmotor fra 2035, setter vi en tydelig retning for politikken fremover. Dette signalet gir forutsigbare rammevilkår for aktørene i næringen slik at de har tid til å tilpasse sine innkjøp. Samtidig varsler regjeringen at vi nå skjerper miljøkravene i offentlige anskaffelser fra 1. januar 2024. Nå skal klima- og miljøhensyn vektes med minimum 30 prosent, noe som vil premiere aktører som har investert eller investerer i nullutslippsanleggsmaskiner.