Skriftlig spørsmål fra Linda Hofstad Helleland (H) til næringsministeren

Dokument nr. 15:587 (2023-2024)
Innlevert: 01.12.2023
Sendt: 04.12.2023
Besvart: 11.12.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Linda Hofstad Helleland (H)

Spørsmål

Linda Hofstad Helleland (H): Hvordan vurderer regjeringen konsekvensene den nye FDI-loven i Sverige, spesielt med tanke på konkurranseulempen for norske investeringer i Sverige sammenlignet med europeiske konkurrenter?

Begrunnelse

EU implementerte en FDI-screeningsforordning den 11. oktober 2020, for å sikre uniform tilnærming til nasjonale screeningmekanismer i forbindelse med utenlandske direkte investeringer. Den 13. september 2023 stemte den svenske regjeringen for en ny FDI-lov (lag (2023:560) om granskning av utländska direktinvesteringar) for å gjennomgå utenlandske direkte investeringer, og 1. desember 2023 trådte loven i kraft. Loven inneholder en obligatorisk undersøkelsesprosedyre for overføring av sikkerhetssensitive aktiviteter. Loven gjelder for fysiske eller juridiske personer bosatt eller med tilhørighet utenfor den Europeiske union.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Stortingsrepresentanten stiller et relevant og interessant spørsmål. Det stemmer at Sveriges nye lov om gransking av utenlandske direkteinvesteringer medfører en forskjellsbehandling mellom norske investorer og investorer fra EU-land, ettersom Norge og de andre EØS/EFTA-landene er tredjeland etter regelverket. Dette til tross for at Norge er fullt ut integrert i det indre marked gjennom EØS-avtalen.
Den svenske loven er en oppfølging av EU-forordningen om kontroll av utenlandske direkteinvesteringer (2019/452). EU-forordningen er en del av EUs handelspolitikk og er vurdert av EU som ikke EØS-relevant.
Etter min forståelse etablerer den svenske loven en meldepliktordning for investeringer i svenske foretak som bedriver beskyttelsesverdig virksomhet. For å hindre omgåelse av regelverket gjelder meldeplikten for alle, også svenske investorer og investorer tilhørende i EU. Investeringer fra tredjeland kan etter en nærmere gransking pålegges vilkår eller forbys av hensyn til Sveriges sikkerhetsinteresser.
Loven har virket i kun kort tid, og det er usikkert hvilke konsekvenser den vil ha for næringslivssamarbeidet i de berørte sektorene eller om det vil medføre en konkurranse-ulempe for norske investorer i Sverige. Sannsynligvis vil norske investeringer raskt godkjennes i det svenske systemet, da disse i liten grad vil kunne sies å true Sveriges sikkerhet.
Bortimot alle EU-land har etablert investeringskontrollregelverk de siste årene. Den økte oppmerksomheten om sikkerhet i samfunnsviktige sektorer og teknologiområder i Sverige og hos andre nære handelspartnere kan muligens vise seg å utgjøre en konkurransefordel for norske bedrifter, som generelt innehar høy tillit internasjonalt.
Det kan samtidig ikke utelukkes at det svenske regelverket, og tilsvarende regelverk i andre EU-land, kan medføre forsinkelser i investeringsprosesser og økt usikkerhet for næringslivet, særlig i en overgangsperiode. Det er også relevant i denne sammenhengen at andre EU-land, for eksempel Danmark og Tyskland, har valgt å likebehandle EØS/EFTA-landene med EU-land i deres respektive investeringskontrollregelverk. Det er grunn til å tro at de ulike innretningene av de nasjonale investeringskontrollregelverkene kan øke usikkerheten for norske bedrifter som ønsker å investere i det indre marked i tiden fremover.
Regjeringen har de siste årene forsterket det handels- og næringspolitiske samarbeidet med Sverige, blant annet gjennom en felleserklæring om styrket industrisamarbeid. Det er etablert flere fora for å fange opp og håndtere grensehindringer mellom Sverige og Norge. Mitt departement har foreløpig ikke fått noen henvendelser fra næringslivet om utfordringer knyttet til den svenske investeringsloven. Jeg vil ta opp eventuelle utfordringer i den nære bilaterale dialogen med Sverige.
Regjeringen satte i 2022 ned et utvalg som skulle vurdere behovet for regelverk eller en ordning for å kontrollere utenlandske investeringer i foretak som ikke er underlagt sikkerhetsloven. Utvalget overleverte NOU 2023: 28 Investeringskontroll – en åpen økonomi i usikre tider 4. desember. I utredningen tar utvalget blant annet opp problemstillingen om at de ulike investeringskontrollregelverkene innad i EU kan påvirke investeringsflyten i det indre marked. Regjeringen vil se nærmere på denne problemstillingen i forbindelse med oppfølgingen av NOU-en.