Skriftlig spørsmål fra Geir Adelsten Iversen (Sp) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:565 (2023-2024)
Innlevert: 30.11.2023
Sendt: 30.11.2023
Besvart: 07.12.2023 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram

Geir Adelsten Iversen (Sp)

Spørsmål

Geir Adelsten Iversen (Sp): Fungerer kontrollen med fiskeressursene i Barentshavet slik vi har forutsatt at den skal gjøre, og har vi de nødvendige ressurser materielt sett for å kunne kontrollere disse viktige havområder?

Begrunnelse

Forvaltningen av fiskeressursene i Barentshavet foretas av Norge og Russland i fellesskap, og det norsk-russiske forvaltningsregimet er bygd opp rundt elementene forskning, regulering og kontroll. Forskningen gir et grunnlag for å utarbeide reguleringsbestemmelser som skal sikre at bestandene utnyttes på en fornuftig måte, mens kontrollen med fisket skal bidra til at reguleringene etterleves. Ettersom flere av de viktigste fiskestammene i Barentshavet vandrer mellom de ulike sonene, vil en effektiv kontroll avhenge av at begge lands kontrollordninger fungerer etter hensikten.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Gjennom fiskerisamarbeidet har Norge og Russland innført en rekke omforente kontrolltiltak med særlig fokus på kvotekontroll og ulovlig fiske. Herunder utveksler Norge og Russland månedlig informasjon om landinger, kvoteopplysninger, og fiske i hverandres økonomiske soner i Barentshavet og Norskehavet. Videre samarbeider norske og russiske fiskerimyndigheter om å kartlegge uttaket av fiskeressurser i Barentshavet, samt å avdekke mulige overtredelser av fiskerilovgivningen.
Fiskeridirektoratet utfører årlig en strategisk risikovurdering av fiskeriene i Barentshavet i samarbeid med Kystvakten, og foretar fortløpende operative vurderinger på fartøynivå, både av norske, russiske og tredjelands fartøy. Videre utføres det inspeksjoner av havneanløp i samsvar med nasjonale retningslinjer og den Nordøstatlantiske fiskerikommisjonens (NEAFC) regelverket om havnestatskontroll.
Per 1. november er det gjennomført 183 landinger fra russiske fiskefartøy i norske havner i 2023. Alle disse er omfattet av havnestatskontrollregimet. I denne perioden er 23 av disse landingene inspisert med hjemmel i fiskerilovgivningen. Dette er et høyere antall enn det Norge er forpliktet til gjennom internasjonale avtaler.
Når det gjelder kontrollen til havs, er Kystvakten det viktigste instrumentet vi har for å føre fiskerikontroll. Kystvakten overvåker fiske i havområder underlagt norsk fiskerijurisdiksjon, tilsvarende et samlet areal på seks ganger fastlands-Norge.
Kystvaktens evne til å gjennomføre planlagt aktivitet i 2023 har imidlertid blitt påvirket av forsinkelser i ferdigstillelsen av de tre nye havgående kystvaktfartøyene i «Jan Mayen»-klassen. Utfasingen av «Nordkapp»-klassen ble gjennomført etter planen, hvilket har medført at Kystvakten i store deler av 2023 har operert med to til tre fartøy færre enn det som var planlagt. I tillegg kan nevnes at mangel på operative helikoptre har gjort at kapasitet og evne til å gjennomføre uventede kontroller har blitt redusert.
Til tross for de ovennevnte begrensningene er det totale antall kontroller til havs ikke merkbart endret i forhold til tidligere år. Det er heller ikke noe fra erfaringene etter de kontrollene som er gjennomført, som har avdekket at kontrollvirksomheten ikke fungerer etter hensikten, men den økte oppdragsmengden til Kystvakten totalt sett sammen med fiskeriinspeksjonene kan på sikt utfordre Kystvaktens evne til kontinuerlig tilstedeværelse.