Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:540 (2023-2024)
Innlevert: 27.11.2023
Sendt: 28.11.2023
Besvart: 08.12.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Regjeringsmedlemmer sier de opplever positivitet og optimisme når de møter næringslivet. Slik er ikke realiteten på Sørlandet, og regjeringen inviteres herved til regionen for å få hele bildet presentert. Bedrifter og industri legges ned, mens andre viktige hjørnesteinsbedrifter teller på knappene om de kan fortsette. Alcoa, Glencore og mange flere selskaper ønsker regjeringen velkommen for møter.
Vil næringsministeren ta industrien på alvor og prioritere å komme til Sørlandet for å møte selskapene som har utfordringer, før jul?

Begrunnelse

I pressekonferanser, spørretimer og annet, fremstilles situasjonen i næringslivet i Norge som på skinner, tilnærma uten utfordringer. Siden regjeringens virkelighetsforståelse etter møter med næringslivet er diametralt annerledes enn det jeg sitter med, og det jeg får servert, så inviterer jeg til felles møter med næringslivet i sør.
Der er det stor uro over dagens situasjon og fremtidsutsikter og en følelse av å ikke bli lyttet til.
Rec Solar annonserte for kort tid siden nedstengning av sin norske virksomhet. I etterkant har flere store industriaktører med lang og stolt historie på Sørlandet ropt varsko og fortalt om mulig nedstengning, utflagging, nedskalering, investeringsfrys og mer. Nedleggelse av slike bedrifter er ødeleggende for små og mellomstore byer som de vi finner på Sørlandet. Spesielt med tanke på levekårsutfordringene Sørlandet sliter med, og hvor vanskelig det er å erstatte så mange arbeidsplasser i distriktene.
I mange møter med næringslivet i regionen tegnes et dystert bilde av fremtiden med dagens strømpriser, CO₂-kompensasjon og andre forhold.
Jeg planlegger å reise rundt til næringslivet i regionen som sliter for å få hele bildet presentert, og høre hva jeg kan bidra med, i løpet av desember. Jeg håper virkelig næringsministeren vil prioritere å være med på et slikt reiseløp for å ivareta selskaper med tusenvis av viktige arbeidsplasser på Sørlandet, i byer og i distriktene. Jeg legger opp en reiserute og plan, tilpasset næringsministerens timeplan.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: For meg som næringsminister er det svært viktig å besøke næringslivet over hele landet, og derfor har jeg prioritert høyt å reise mye rundt for nettopp å møte ulike næringsaktører. Jeg har ved flere anledninger besøkt Sørlandet og næringsaktørene i regionen.
Representanten tar blant annet opp situasjonen til Rec Solar, og jeg møtte nylig representanter for selskapet. Blant annet med bakgrunn i dette møtet sendte jeg brev til EU-kommissær Thierry Breton, Tysklands visekansler Robert Habeck og Frankrikes industriminister Roland Lescure. I brevene sendte jeg et tydelig signal om behovet for europeisk samarbeid for solindustrien. Solindustrien er også tatt inn som ett innsatsområde i regjeringens industrisatsning Grønt industriløft.
Jeg deler bekymringen som mange i næringslivet har for de krevende tidene. Derfor er regjeringens viktigste oppgave å lage trygge rammer for fellesskapet og næringslivet. I budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV har vi blant annet ytterligere styrket kapitalvirkemidlene til grønne industrietableringer. Dette vil være sentralt i oppskaleringsfasen for nye virksomheter og ny industri.
Jeg deler imidlertid ikke spørsmålsstillers premiss om at det meste i næringslivet går galt. Ferske makroøkonomiske tall viser at regjeringens aktive linje i næringspolitikken gir resultater. Norge har høy sysselsetting og nesten ingen arbeidsledighet. I første halvår ble det etablert i gjennomsnitt 6 000 nye bedrifter i Norge hver måned. Konkurstallene er fremdeles lavere enn før pandemien. Det er rekordnivå på investeringer og eksporten fra norsk fastlandsnæringsliv. I tillegg har vi holdt inflasjonen under kontroll. Det er godt nytt for norske bedrifter.
Vedvarende høye strømpriser har utvilsomt vært krevende for mange bedrifter. Regjeringens energipolitikk bygger på at tilgang på ren kraft skal være et konkurransefortrinn for norsk næringsliv. Regjeringen har lagt frem en rekke tiltak, blant annet en midlertidig energitilskuddsordning som også ga støtte til energieffektiviseringstiltak og en lånegarantiordning for strømintensive foretak. I tillegg har vi fått på plass et regelverk som gjør det mulig for kraftprodusentene å selge rimeligere fastpriskontrakter til næringslivet. Midlertidige støtteordninger gir ikke næringslivet nødvendig forutsigbarhet.
Regjeringen har høye ambisjoner for norsk industri. Regjeringens næringspolitikk har som hovedoppgave å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, noe som innebærer at næringsvirksomheten må være sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig, og ikke gå ut over jordens tåleevne.
CO₂-kompensasjonsordningen skal innrettes på en måte som er bærekraftig. I budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV, økes kvoteprisgulvet fra 200 kroner til 375 kroner, noe som innebærer at CO₂-kompensasjonen som utbetales til bedriftene blir om lag 6,4 mrd. kroner. Uten økning i kvoteprisgulvet ville utbetalingene blitt om lag 8,8 mrd. kroner. Den samlede bevilgningen til ordningen økes imidlertid med 1,7 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2023. I budsjettforliket er det også enighet om å styrke ordningen med ytterligere 500 millioner kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024, forutsatt enighet med partene om innretningen på ordningen. Det vil si at bedriftene får mer i CO₂-kompensasjon i statsbudsjettet for 2024 enn de noen gang har fått tidligere. Regjeringen vil fortsette dialogen med industrien om hvordan ordningen i økende grad kan være en langsiktig ordning som kan bidra med utslippskutt og energieffektivisering.
Og jeg kan forsikre om at jeg kommer til å prioritere like høyt å reise rundt i landet og møte næringslivet, som jeg har gjort fram til nå.