Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:534 (2023-2024)
Innlevert: 26.11.2023
Sendt: 27.11.2023
Besvart: 30.11.2023 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Hva er Norges forpliktelser i forhold til regelverket i LULUCF og perioden frem til 2025 og perioden 2025 til 2030?

Begrunnelse

EUs mål om utslippskutt under Parisavtalen skal oppfylles gjennom et klimarammeverk som bestående av flere pilarer, blant annet LULUCF som er regelverket for bokføring av opptak og utslipp i sektoren skog og andre arealer.
Det har kommet et forsterket bidrag fra skog- og arealbrukssektoren til EUs overordnede klimaambisjon for 2030.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Norges forpliktelser etter EUs LULUCF-regelverk er beskrevet i Klimastatus og -plan punkt 2.2.2.
Klimaavtalen med EU innebærer at Norge tar del i EUs klimaregelverk fra 2021 til 2030. Klimaavtalen knytter oss til det tidligere regelverket om 40 pst. utslippsreduksjon innen 2030. Som følge av at EU har forsterket klimamålet sitt, har de også revidert klimaregelverket som skal sikre at EU greier å nå målet. Regjeringen ønsker å videreføre klimasamarbeidet med EU og arbeider ut fra at vi også skal oppfylle vårt forsterkede mål under Parisavtalen i samarbeid med EU. Norge er i dialog med EU om, og eventuelt på hvilke vilkår, de ulike delene av det forsterkede klimaregelverket skal gjøres gjeldende for Norge. Stortinget må samtykke til innlemming av det forsterkede EU-regelverket i EØS-avtalen.
For perioden 2021–2025 er det ikke gjort vesentlige endringer i LULUCF-regelverket i forhold til det regelverket Norge fra før er bundet av. For denne perioden gjelder fortsatt den såkalte netto-null-forpliktelsen, som innebærer at samlede utslipp fra skog- og arealbruk ikke skal overstige samlede opptak.
For perioden 2026-2030 er det derimot gjort store endringer. Fra 2026 gjelder ikke lenger netto-null-forpliktelsen for EUs medlemsland. EU har i stedet for netto-null-målet vedtatt et mål om å øke nettoopptaket i skog- og arealbrukssektoren i EU til 310 mill. tonn CO₂-ekvivalentar i 2030. Det er 42,3 mill. tonn høyere enn gjennomsnittsopptaket i perioden 2016–2018, som blir ny referanseperiode.
EU har fordelt målet om økt nettoopptak ved å sette mål for hvert medlemsland som i sum forventer å gi 310 mill. tonn nettoopptak i EU. De nasjonale målene for 2030 er basert på at hvert land skal holde ved lag gjennomsnittsopptaket sitt i 2016–2018 og i tillegg ta en del av differansen mellom EU-målet på 310 mill. tonn og gjennomsnittsopptaket i EU i 2016–2018. Denne delen blir beregnet ut fra størrelsen på forvaltet areal i landet sett i forhold til samlet forvaltet areal i EU. Forvaltet areal er areal som er påvirket av menneskelig aktivitet.
Norge ligger an til å få et stort gap til netto-null-forpliktelsen for perioden 2021-2025, se nærmere omtale i Klimastatus og -plan punkt 4.3.2. For perioden 2026-2030 kan Norge derimot få et overskudd, dersom det blir enighet om at Norges forpliktelse for perioden 2026-2030 skal beregnes på samme måte som EU-landene, med mål for 2030 og budsjett for 2026-2029 i tråd med den forsterkede LULUCF-forordningen. Det er imidlertid stor usikkerhet om beregningene.