Svar
Andreas Bjelland Eriksen: Kunnskapsgrunnlaget for villrein bygger på en lang rekke vitenskapelige arbeider, men der også erfaringsbasert kunnskap er viktig.
I 1991 ble det startet opp et nasjonalt bestandsovervåkningsprogram for hjortevilt, der et eget delprogram for villrein omfatter seks av de større villreinområdene. Gjennom dette programmet blir det årlig gjennomført kalvetellinger om sommeren, strukturtellinger om høsten og innsamling av kjever og slaktevekter fra felte dyr. Fordi resultatene fra slike undersøkelser er et sentralt kunnskapsgrunnlag for forvaltningen, sammen med minimumstellinger om vinteren, har også flere av de andre villreinområdene valgt å etablere slike tiltak i egen regi.
Kartlegging av leveområdene til villrein til bruk i arealforvaltning er gjennomført i samarbeid med lokale ressursgrupper, og som har systematisert både kvantitativ og kvalitativ kunnskap om arealbruken til villrein over tid. Kunnskapen om arealbruken er ofte basert på FoU-prosjekter med GPS-sendere på et utvalg av dyr, men når det gjelder bukkene sin arealbruk og arealbruken til villrein i andre områder uten GPS-data, er dette i hovedsak basert på lokalkunnskap.
Helseovervåkningsprogrammet for vilt gir oversikt over og kunnskap om helsetilstanden i norske viltbestander. Programmet ble etablert i 1998 og driftes av Veterinærinstituttet. Kunnskap om forekomst av sykdommer og parasitter i norske villreinbestander er en del av dette. I tillegg ble det etter påvisning av klassisk skrantesjuke hos villrein i Nordfjella våren 2016, etablert et overvåknings- og kontrollprogram for skrantesjuke. Formålet med overvåkningsprogrammet er å dokumentere omfanget av skrantesjuke hos hjortedyr.
Det er de siste årene også utarbeidet en rekke digitale verktøy som kan brukes i villreinforvaltningen, blant annet statistiske modeller for å estimere funksjonen til ulike villreinområder, effekter av menneskelig påvirkning og funksjonelle trekkveier og andre økologiske korridorer. Utviklingen av slike verktøy er viktig for å få bedre kontroll på samlet belastning i villreinområdene.
Norsk rødliste for arter (2021) er en oversikt over arter som har risiko for å dø ut fra Norge. Rødlista er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter. I 2021 ble villrein for første gang klassifisert som nær truet på rødlista. Den direkte årsaken til klassifiseringen er en reduksjon i antallet norske villrein som følge av tiltak mot skrantesyke. Rødlistevurderingen viser samtidig en rekke faktorer som påvirker villrein negativt, og som er viktig for det helhetlige kunnskapsgrunnlaget.
Kvalitetsnorm for villrein gir også et viktig grunnlag for å kunne vurdere den samlede belastningen i villreinområdene. Kvalitetsnormen gir god kunnskap om effekten av ulike tiltak i leveområdene til villrein, og dette gir grunnlag for bedre og mer treffsikker forvaltning. Gjennom utarbeidelse av påvirkningsanalyser og eventuelle tiltaksplaner, vil vi få bedre oversikt over den samlede belastningen som villrein er eller vil bli utsatt for. I 2022 gjennomførte en ekspertgruppe en første klassifisering av de ti nasjonale villreinområdene etter kvalitetsnormen. Klassifiseringen viser at seks av de ti nasjonale villreinområder har dårlig kvalitet, mens fire har middels kvalitet. Ingen nasjonale villreinområder har god kvalitet. Klassifisering av de 14 øvrige villreinområdene vil bli publisert om kort tid.
På generelt grunnlag viser dette at vi har svært mye kunnskap om villrein og villreinens leveområder i Norge, basert på informasjon fra en lang rekke med utredninger, FoU-arbeid og overvåkning. Med unntak av de store rovdyrene, er det ingen andre viltarter i Norge som er eller har vært mer overvåket, og ingen andre som vi har samlet inn mer kunnskap om enn villrein. Denne kunnskapen viser at den samlede belastningen på villrein i dag er for stor, og at det er et stort antall ulike påvirkninger som bidrar til dette. Dette gir oss svært gode forutsetninger for å vurdere behovet for ny politikk for å forbedre tilstanden til villrein.
Som representanten Heen er inne på, arbeides det nå med en stortingsmelding om villrein og tiltaksplaner for flere av villreinområdene. Stortingsmeldingen skal gjelde for alle de 24 villreinområdene i Norge, og målet er at meldingen skal presentere politikk for å forbedre tilstanden for villrein som skal gjelde på både kort og lang sikt. Siktemålet er at stortingsmeldingen blant annet skal gi overordnede signaler og føringer som tiltaksplanene må forholde seg til.
Jeg mener det er avgjørende at stortingsmeldingen bygger på erfaringer, kunnskap og involvering av lokale og regionale aktører. Det er hovedgrunnen til at vi, som ledd i arbeidet med meldingen, har gjennomført seks innspillsmøter med berørte kommuner, fylkeskommuner, statsforvaltere, villreinnemnder og villreinutvalg, organisasjoner og forskings- og kompetansemiljø, fordelt på tre separate innspillsrunder. I tillegg har vi gjennomført en rekke bilaterale møter med ulike relevante aktører. Forslagene som ligger inne i utkast til tiltaksplaner som nå utarbeides av statsforvalterne, og som jeg redegjør nærmere for under, er også en viktig del av denne kunnskapsinnhentingen. Vi har med andre ord lagt opp til en svært høy grad av regional og lokal involvering i dette meldingsarbeidet.
Planen er at meldingen kan legges frem slik at Stortinget kan behandle den i 2024.
Når det gjelder tiltaksplanene, har vi bedt Miljødirektoratet om å lage faglige utkast. Miljødirektoratet har i sin tur bedt statsforvalterne og andre om å bidra med innspill. Klima- og miljødepartementet vil få oversendt disse faggrunnlagene for tiltaksplaner fra Miljødirektoratet 15. desember 2023. Dette vil være faggrunnlaget som vi, i samarbeid med alle berørte departementer, vil arbeide videre med. Tiltaksplanene utarbeides hver for seg, og tilpasses utfordringsbildet for det konkrete villreinområdet, basert på best tilgjengelig kunnskap og lokal involvering. Fordi en første klassifisering av de ti nasjonale villreinområdene etter kvalitetsnormen allerede er gjennomført, starter vi med disse.
Tiltaksplanene vil være regjeringens planer. De vil innebære en konkretisering og operasjonalisering av stortingsmeldingen om villrein, i første omgang i de nasjonale villreinområdene. Gjennom planene vil vi kunne se tiltak i de ulike villreinområdene i sammenheng, noe som blant annet vil forenkle prioriteringen og legge til rette for at tiltak i villreinområder som grenser nært opp til hverandre kan utfylle hverandre. Før regjeringen tar en beslutning, skal alle som blir berørte av villrein få god tid til å spille inn på planene. Det vil blant annet bli gjennomført en alminnelig høring der vi vil be om innspill til planene. I tillegg vil jeg legge til rette for en dialog med berørte kommuner og fylkeskommuner i forkant av høring. Vi ønsker også å diskutere aktuelle problemstillinger med berørte interesser underveis i arbeidet, med mål om å bli enige om gode tiltak. Det er bare sammen vi kan finne de gode og langsiktige løsningene.
Etter planen vil tiltaksplaner for de første nasjonale villreinområdene tidligst kunne ferdigstilles i 2025.