Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:495 (2023-2024)
Innlevert: 20.11.2023
Sendt: 20.11.2023
Besvart: 27.11.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

Alfred Jens Bjørlo (V)

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): 1. april tredde nye innleigereglar i kraft. Frå 1/1-2024 blir regelverket stramma inn ytterlegare, men det er enno på mange område uavklart korleis dei nye reglane skal tolkast, spesielt for sjølvstendige konsulentar anten som enkeltpersonføretak eller som einaste tilsett i eige AS.
Kan statsråden avklare om det vil vere mogleg å leige seg ut som konsulent under dei nye reglane, og vil dei som har AS med ein enkelt tilsett og enkeltmannsføretak også få fritak frå regelverket eller må dei registrere seg som bemanningsforetak?

Begrunnelse

Føremålet med dei innskjerpa innleigereglane innført tidlegare i år var i følgje regjeringa å få bukt med sosial dumping. Norsk næringsliv var krystallklare før innføringa av dei nye reglane på at innstrammingane var uforholdsmessige i høve problemet dei var meint å løyse, og vil ramme verdiskaping og vere svært ressurskrevjande å følgje opp.
Dei ny og skjerpa reglane, primært meint for å adressere spesifikke problem i spesifikke sektorar, har skapt usikkerheit i heile næringslivet. Det har mellom anna allereie ført til avbrotne kontraktar for sjølvstendige konsulentar, som ofte nyt fridom og gode arbeidsbetingelsar i karrieren sin.
Norsk næringsliv etterspør som eit minimum å få større klarheit i regelverket for å unngå misforståingar og potensielle juridiske utfordringar. Det vil etter Venstre sitt syn til dømes vere svært uheldig om ein skulle hindre ei heil gruppe arbeidstakarar som arbeider sjølvstendig og er nøgde med sin eigen arbeidssituasjon, å drive selskapa sine. Ikkje berre er det lite inkluderande og lite framtidsretta. Det dempar også innovasjonskrafta i samfunnet og kan hindre nye og spennande selskap i å vekse fram.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Endringene i innleieregelverket er begrunnet i regjeringens mål om å sikre hele og faste stillinger som bygger opp under topartsforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, og er derfor bredere begrunnet enn kun å unngå sosial dumping. Faste ansettelser gir den enkelte arbeidstaker trygghet og forutsigbarhet med hensyn til fremtidig arbeidssituasjon og inntekt. Høy grad av faste ansettelser kan også bidra til mer produktive, omstillings- og konkurransedyktige virksomheter, blant annet som følge av at det investeres i de ansattes kompetanse.
Departementet har utgitt en veileder om reglene for innleie av arbeidskraft. Veilederen er ment å gi en oversikt over reglene om innleie, og samtidig gi uttrykk for departementets forståelse av ulike sider av regelverket.
I veilederen fremgår det at:

«Arbeidsmiljølovens innleieregler gjelder bare når det er tale om innleie. Om en kontrakt gjelder innleie eller ikke, må vurderes konkret. Tilknytning av arbeidskraft og kjøp av tjenester kan organiseres på ulike måter, som også kan ligne på hverandre. Nedenfor følger noen eksempler på kontraktsformer som ikke er innleie: […] Kjøp av tjenester fra en virksomhet som består av kun én person (enkeltpersonforetak eller selskap hvor eieren er eneste ansatt) vil heller ikke anses som innleie etter arbeidsmiljøloven. I forholdet mellom virksomheten som skal ha arbeidet utført, og personen som utfører arbeidet, er det her viktig å være oppmerksom på skillet mellom et arbeidsforhold og et oppdragsforhold. Se definisjonen av arbeidstaker i arbeidsmiljøloven § 1-8.»

Som det fremgår av veilederen, har departementet lagt til grunn at kjøp av tjenester fra enkeltpersonsforetak eller aksjeselskap (uten andre ansatte enn eieren selv) ikke omfattes av innleiereglene. Dette er likevel ikke til hinder for at personer i slike foretak kan yte tjenester og inngå oppdragsavtaler med oppdragsgiver. Som nevnt i veilederen vil det i disse tilfellene være viktig å være bevisst på skillet mellom et arbeidsforhold og et oppdragsforhold. I denne forbindelse viser jeg til at arbeidsmiljølovens bestemmelse om hvem som er arbeidstaker presiseres fra 1. januar 2024. Formålet med presiseringen er blant annet å gi veiledning om hvilke momenter som inngår i vurderingen av om en person faller innenfor arbeidstakerbegrepet.