Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:482 (2023-2024)
Innlevert: 19.11.2023
Sendt: 20.11.2023
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 28.11.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Hva regner statsråden med at de administrative og økonomiske konsekvensene vil bli for mindre bedrifter når disse får nye krav til bærekraftrapportering for å innfri de nye kravene i regnskapsdirektivet fra EU?

Begrunnelse

Fra 2024 skal nye og flere mindre bedrifter få nye krav om bærekraftsrapportering for å innfri de nye kravene i regnskapsdirektivet fra EU. Bærekraftsrapportering handler om å skaffe data om miljøpåvirkning, sosiale forhold og økonomiske forhold for bedriften. Større selskaper har vært underlagt en slik rapportering i mange år og nå utvides dette kravet til flere mindre selskaper, samtidig som rapporteringen også skal gjøres mer omfattende. Det skal gjennomføres en trinnvis innlemming av nye bedrifter, og det er stor usikkerhet i bransjen om hvilke bedrifter som blir pålagt ny rapportering, hva som skal rapporteres, og når den enkelte bedrift skal begynne med slik rapportering. Ikke minst er det stor usikkerhet hva dette vil medføre av administrative og økonomiske konsekvenser.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Direktivet om selskapers bærekraftsrapportering (CSRD) er vurdert som EØS-relevant, men er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen. Direktivet er nå til vurdering i EFTAs arbeidsgruppe for selskapsrett. Verdipapirlovutvalget har i NOU 2023: 15 «Bærekraftsrapportering» foreslått endringer i bl.a. regnskapsloven og revisorloven for å gjennomføre direktivendringene som følger av CSRD. Utvalgets utredning har vært på høring, med frist 4. september 2023. Finansdepartementet vurderer nå innspillene som har kommet i høringen.
Direktivendringene innebærer at flere foretak underlegges krav om å utarbeide bærekraftsrapportering enn i dag, og at det innføres krav om å rapportere i tråd med felleseuropeiske rapporteringsstandarder. Finansdepartementet har satt i gang en kartlegging av det første settet med rapporteringsstandarder for å identifisere rapporteringspunkter som overlapper med nasjonale rapporteringskrav, og undersøke om datadeling fra offentlig sektor kan gjøre det lettere for foretakene å oppfylle sine rapporteringsplikter.
Store foretak av allmenn interesse med over 500 ansatte skal følge de nye kravene fra og med regnskapsåret 2024. Fra og med regnskapsåret 2025 skal alle store foretak utarbeide bærekraftsrapportering. Noterte små og mellomstore foretak (SMB) skal omfattes av reglene fra og med regnskapsåret 2026, men kan velge å utsette å rapportere til regnskapsåret 2027. Noterte små og mellomstore foretak skal rapportere etter forenklede rapporteringsstandarder. Unoterte SMB omfattes ikke av de nye reglene. Verdipapirlovutvalget har i NOU 2023: 15 foreslått at virkeområdet for de nye reglene bør være det samme i Norge som i EU.
Verdipapirlovutvalget anslår i NOU 2023: 15 at om lag 2 100 norske foretak vil omfattes av de nye reglene, hvorav om lag 70 er noterte SMB. Etter at utvalget la frem sin utredning, har EU-kommisjonen for å ta hensyn til inflasjon vedtatt endringer i kategoriseringen av foretak etter størrelse i regnskapsdirektivet. Finansdepartementet sendte 18. oktober et forslag om endringer i regnskapsloven som gjennomfører disse direktivendringene på høring, med frist 29. november 2023. Forslaget innebærer at færre norske foretak vil bli omfattet av de nye reglene om bærekraftsrapportering enn hva som er lagt til grunn i NOU 2023: 15. Foreløpige beregninger fra SSB indikerer at om lag 1 200–1 400 norske foretak vil bli omfattet av de nye reglene.
Etter Verdipapirlovutvalgets vurdering vil de økonomiske og administrative konsekvensene av de nye reglene i Norge som utgangspunkt ikke avvike vesentlig fra konsekvensene i resten av Europa. Utvalget viser i NOU 2023: 15 kapittel 7.5.1 til at EU-kommisjonen i en konsekvensutredning har anslått at de årlige kostnadene knyttet til rapportering i tråd med de nye rapporteringsstandardene i gjennomsnitt vil være i overkant av 1 mill. kroner. Utvalget bemerker at anslaget er basert på gjeldende rapporteringspraksis fra store foretak av allmenn interesse med over 500 ansatte, og at kostnadene derfor kan forventes å være lavere for mindre foretak. Foretak som omfattes av de nye reglene, vil i mange tilfeller være avhengige av å innhente informasjon fra andre foretak i verdikjeden for å oppfylle sine rapporteringsforpliktelser, også fra mindre foretak som ikke er omfattet av regelverket. Utvalget viser i utredningen kapittel 7.3.3 til at de årlige kostnadene knyttet til bærekraftsrapportering for en gjennomsnittlig SMB i EU som ikke omfattes av reglene, men som er i verdikjeden til et stort foretak, vil være i overkant av 20 000 kroner.