Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:481 (2023-2024)
Innlevert: 19.11.2023
Sendt: 20.11.2023
Besvart: 27.11.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Hva er statsrådens plan for å sikre etablering av mindre havvindprosjekter, tilknyttet eksiterende infrastruktur fra olje- og gassektoren, tilstrekkelige rammevilkår?

Begrunnelse

Det er forbundet mye usikkerhet med de store havvindprosjektene på tid, kostnader og subsidiering i tillegg til andre utfordringer i leverandørkjeden. Dette er en krevende situasjon da nasjonen trenger mer elektrisk kraft og regjeringens noe ensidige satsing på store havvindprosjekter som løsning på kraftsituasjonen.
Mindre havvindprosjekter tilknyttet eksisterende infrastruktur fra olje- og gassinstallasjoner fremstår som en reell og hensiktsmessig løsning for både å etablere en industri som kan redusere risiko og kostnader, samtidig som det vil det være et viktig bidrag til ny kraft inn i flere regioner som går mot et kraftunderskudd. Her har også offshoreindustrien sin mulighet til å posisjonere seg i det flytende havvindmarkedet, ved å kunne demonstrere nye løsninger, samt bidra til å bedre sitt eget omdømme ved å erstatte den kraften oljeselskapene har brukt for å elektrifisere egen aktivitet på norsk sokkel.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Kvoteplikt og CO₂-avgift er hovedvirkemidlene for å få ned klimagassutslippene i petroleumssektoren. Høye utslippskostnader gir selskapene sterk egeninteresse av å redusere utslippene fra produksjonen, og vi må forvente at selskapene gjennomfører alle utslippsreduserende tiltak som har en tiltakskostnad under karbonprisen. Dette innebærer at selskapene har insentiver til å legge om fra drift av innretninger med gassturbiner til bruk av havvind dersom en slik løsning er teknisk mulig og kan bidra til kostnadseffektive utslippsreduksjoner.
Innretninger i petroleumsvirksomheten trenger stabil og kontinuerlig energiforsyning og kan derfor ikke drives med havvind alene. Dersom en innretning skal forsynes med kraft fra havvind, må den også ha en annen fullverdig energiløsning på innretningen, f.eks. gassturbiner eller tilknytning til kraftnettet på land. Det flytende havvindanlegget Hywind Tampen er nylig satt i drift og forsyner delvis innretningene på feltene Snorre og Gullfaks med kraft. Det er mulig fordi innretningene på disse feltene beholder eksisterende gassturbiner.
De siste årene har flere rettighetshavere vurdert muligheten for bruk av havvind direkte knyttet til driften av en petroleumsinnretning. Disse har av ulike grunner ikke vært mulig å få gjennomført. Det pågår fortsatt vurderinger av slike løsninger for enkeltinnretninger. Alle slike prosjekter er i en tidlig planleggingsfase og om de er gjennomførbare er fortsatt uklart.
Enova lanserte i høst et nytt program for småskala kommersielle flytende havvindprosjekter. Programmet har en ramme på inntil to milliarder kroner i første runde. Enova har skissert at programmet kan gi støtte til flytende havvindprosjekter med én til fem turbiner som planlegges ferdigstilt innen fem år. Søknadsfristen for første runde er 1. desember i år.
Til sammen utgjør disse virkemidlene gode rammevilkår for mindre havvindprosjekter.