Skriftlig spørsmål fra Grunde Almeland (V) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:473 (2023-2024)
Innlevert: 17.11.2023
Sendt: 20.11.2023
Besvart: 27.11.2023 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Grunde Almeland (V)

Spørsmål

Grunde Almeland (V): Hvorfor blir ikke Oslo kommune tilgodesett med ekstra bevilginger til barnevernet i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024, når det foreslås økte tildelinger til det statlige barnevernet for å understøtte nasjonal politikk og kompensere for kostnadsvekst, økt antall barn med behov for tiltak i barnevernsinstitusjon og større behov hos barna – er det villet politikk, eller en ren forglemmelse?

Begrunnelse

Oslo kommune skiller seg fra de øvrige kommunene på barnevernområdet ved at kommunen har det helhetlige ansvaret for barnevernet. Oslo har også en annen finansieringsordning for plasseringstiltak enn resten av kommune-Norge.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2024 å gi barnevernet 570 millioner kroner mer i statsbudsjettet til å møte kostnadsøkningen og holde ved lag tilbudet i det statlige barnevernet. Regjeringen foreslår også 70 millioner kroner til å styrke og omstille de statlige barnevernsinstitusjonene og til å øke tallet på ideelle institusjonsplasser. I tillegg setter regjeringen av 59 millioner kroner til en videreføring av økt kjøpt av spesialiserte fosterhjemsplasser. I Prop. 8 S (2023-2024) er det foreslått en tilleggsbevilgning på 11 millioner til driftsutgifter og 371 millioner til kjøp av private barneverntjenester. Oslo kommune er imidlertid ikke tildelt noen midler utover normal prisjustering.
Begrunnelsen som er gitt for styrkingen av det statlige barnevernet er like aktuell for Oslo. Det er nasjonal politikk å omstille og å styrke institusjonstilbudet i barnevernet, og høyere priser for kjøp av institusjonsplasser fra private leverandører treffer Oslo kommune nøyaktig på samme måte som det treffer det statlige barnevernet – kostnadene øker.
Da det i revidert nasjonalbudsjett for 2023 ble satt av 180 mill. til tilsvarende formål, fikk Oslo etter et politisk initiativ inn i budsjettforhandlingene tildelt 19,3 millioner kroner ekstra. De 19,3 mill. utgjorde et tillegg på 10,7 % på de opprinnelige 180 mill. Denne tildelingen er inndratt i budsjettforslaget for 2024.
Etter undertegnedes syn er det rimelig at staten tar det samme økonomiske ansvaret for barnevernet og institusjonstilbudet i Oslo som i resten av landet. Også Oslo kommune bør bli tilgodesett når institusjonstilbudet i barnevernet skal omstilles og styrkes, og kompenseres for prisøkning i det private institusjonstilbudet når det statlige barnevernet blir det.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: I 2004 overtok staten, ved Bufetat, det ansvaret fylkeskommunane tidlegare hadde for barnevernet. Oslo kommune er likevel, slik representanten skriv, i ei særstilling, der fylkeskommunen framleis har ansvaret for heile barnevernet. Barnevernsloven sine reglar om Bufetat sine oppgåver og myndigheit gjeld altså ikkje Oslo kommune, og kommunen har ansvar for både første- og andrelinja i barnevernet.
Oslo sitt ansvar blir finansiert over budsjettet til Kommunal- og distriktsdepartementet, som særskild fordeling i rammetilskotet til fylkeskommunane. Løyvinga som regjeringa føreslår i budsjettet for 2024 er ei prisjustert vidareføring av løyvinga i saldert budsjett for 2023 og er oppjustert med den anslåtte veksten i talet på 1-18-åringar i Oslo frå 2022 til 2023.
Regjeringas forslag til løyving til det statlege barnevernet er grunngitt i konkrete vurderingar av behovet i Bufetat; talet på barn, behova deira, kostnadene til tiltak mv. Slike vurderingar låg til grunn for at løyvinga for 2023 vart redusert med om lag 280 mill. kroner i saldert budsjett, utan at same kutt vart gjort i Oslo kommune sitt budsjett. Tilsvarande har regjeringa igjennom 2023 og no i budsjettet for 2024 føreslått å auke løyvinga til Bufetat, slik at Bufetat skal kunne vareta si plikt til å bistå kommunar i heile landet når barn og unge treng tiltak utanfor heimen. Oslo kommune står fritt til å prioritere sitt kommunebudsjett som dei sjølv ønsker, også til barnevern. Ei praksis der regjeringa årleg skulle gjera ei konkret vurdering av bevilgninga til andrelinjebarnevernet i Oslo kommune, vil ikkje vere i tråd med dei grunnleggjende prinsippa for statleg styring av kommunar og fylkeskommunar.
Løyvingane til omstilling av institusjonstilbodet er retta mot det statlege tilbodet, og er ikkje knytt til lovendringar eller liknande som gjeld Oslo kommune. Det same gjeld løyvingane til spesialiserte fosterheimar, som også er ein del av det statlege tilbodet.
Eg viser til at budsjettet ligg no til handsaming i Stortinget, og at Stortinget sjølvsagt kan vurdere dette annerleis.
Barnevernsinstitusjonsutvalet har i NOU 2023: 24 føreslått at Oslo kommune ikkje lenger bør ha eit særskilt ansvar for andrelinjetilbodet i barnevernet, og at Barne- og familieetaten i Oslo bør innlemmast i Bufetat. Utredninga er no på høyring. Eg ser fram til å lese mellom anna Oslo kommune sitt høyringssvar, som ei del av grunnlaget for departementets vurdering av utgreiinga.