Skriftlig spørsmål fra Ine Eriksen Søreide (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:441 (2023-2024)
Innlevert: 15.11.2023
Sendt: 15.11.2023
Besvart: 22.11.2023 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch

Ine Eriksen Søreide (H)

Spørsmål

Ine Eriksen Søreide (H): Hvordan vurderer statsråden den mulige sikkerhetsrisikoen ved denne reisen, og har PST vært involvert når Nord universitet har gjort sine vurderinger?

Begrunnelse

I en sak publisert 12. november viser NRK til at en større norsk forskningsdelegasjon fra Nord universitet i Bodø skal besøke Kina. Ifølge NRK bekrefter Nord universitet at forskere med russisk bakgrunn og russisk statsborgerskap deltar.
PST i Nordland uttaler til NRK i forbindelse med dette besøket at:

«Kina er et land som PST ser på som en aktør som er villig til å bruke sine etterretningstjenester for å oppnå mål i Norge. Det handler både om å få tak i teknologi på ulovlig vis, og få tak i sensitiv informasjon om politiske prosesser. For oss her i nord handler det spesielt om nordområdepolitikk og Arktis. Og det gjør de jo gjennom å bruke sine etterretningstjenester og ulovlige virkemidler, gjerne på slike utenlandsreiser som dette.»

PST viser i sin ugraderte nasjonale trusselvurdering for 2023, til følgende:

«…Kina vil fortsatt arbeide aktivt med å innhente informasjon og påvirke norske prosesser om utvikling i nord. Vi forventer at Kina vil fortsette å prioritere sin langsiktige posisjonering i nordområdene…»

og at:

«Den kinesiske stat opererer ikke med klare skillelinjer mellom statlig og privat sektor, men bruker et bredt spekter av aktører for å nå sine politiske målsettinger. Ifølge den kinesiske etterretningsloven plikter enhver kinesisk borger, virksomhet og organisasjon å bistå etterretningstjenestene dersom de blir bedt om det. En konsekvens av dette er at en aldri med sikkerhet kan skille private aktører fra aktører som bidrar til ulovlig etterretningsvirksomhet til fordel for den kinesiske stat…»

PST fremhever dessuten særegne sårbarheter i akademia:

«PST har i flere år sett at norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner utnyttes av fremmede stater for å kartlegge potensielle kilder. Et forsøk på å rekruttere en norsk forsker kan for vedkommende fremstå som tilforlatelig og legitimt. Klassisk kinesisk fremgangsmåte er å invitere aktuelle personer til Kina. Det kan gjerne begynne med at forskeren blir spurt om å skrive en artikkel for en kinesisk tenketank, mot god betaling. Deretter blir vedkommende invitert til konferanser i Kina, med alle utgifter dekket. Videre fortsetter relasjonsbyggingen i ulike sosiale sammenhenger. I realiteten er målet å få vedkommende til å dele sensitiv informasjon.»

Sandra Borch (Sp)

Svar

Sandra Borch: Over hele den vestlige verden er det økende bevissthet om både etiske og sikkerhetsmessige utfordringer knyttet til kunnskapssamarbeid med Kina. Norske sikkerhetstjenester har gjennom flere år advart blant annet om høy risiko for uønsket kunnskapsoverføring og etterretningsvirksomhet. Dette stiller nye krav til både myndighetene og sektoren. Regjeringen prioriterer dette arbeidet høyt.
Faglig samarbeid med Kina gir tilgang på kunnskap og kompetanse som er avgjørende bl.a. for å løse felles globale utfordringer, sikre Norges konkurransekraft og bygge langsiktig Kina-kunnskap. Derfor inngår samarbeid på kunnskapsområdet som en naturlig del av regjeringens interessebaserte Kina-politikk, jf. Hurdalsplattformen.
På denne bakgrunn er det positivt at det igjen er mulig å få til fysiske møter mellom norske og kinesiske høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner, etter flere år hvor dette har vært vanskelig på grunn av pandemien.
Regjeringens utgangspunkt er at vi må videreutvikle kunnskapssamarbeid på områder hvor Norge har en klar interesse av fortsatt samarbeid, og på en mest mulig treffsikker måte avgrense samarbeid som ikke er i norsk interesse, basert på en helhetlig risikovurdering. Dette er i tråd med den linjen flere likesinnede land og EU nå legger seg på, senest Tyskland i sin nye Kina-strategi.
En god balanse mellom fortsatt åpenhet og behovet for økt aktsomhet forutsetter at norske institusjoner jobber systematisk og målrettet for å redusere risiko knyttet til samarbeid med kinesiske partnere, slik at samarbeidet skjer innenfor rammen av hva som er akseptabel risiko. Mitt klare inntrykk er at sektoren tar disse spørsmålene på høyeste alvor og legger stor vekt på å følge råd og anbefalinger fra norske sikkerhetstjenester.
Dette gjelder også Nord Universitets forberedelser i forbindelse med delegasjonsreisen som nylig er gjennomført og som har vært planlagt over lengre tid. Universitetet opplyser at de er i jevnlig dialog med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som et ledd i sitt løpende sikkerhetsarbeid, og at de i tråd med anbefalinger fra Kunnskapsdepartementet (KD) har fulgt PSTs råd i planleggingen av reisen. Deltakerne i delegasjonen skal ha blitt orientert om sikkerhetsmessige risikoer i forkant av reisen, og de vil bli fulgt opp ved hjemkomst. Det skal også være tatt nødvendige forholdsregler når det gjelder teknisk utstyr. Dette er nettopp det vi ønsker: At virksomhetene gjør risikovurderinger av sine internasjonale samarbeid, slik at vi samarbeider der det er i norsk interesse, og at dette gjennomføres på en trygg måte.
Jeg vil for øvrig legge til at regjeringen støtter sektoren gjennom flere tiltak for å fremme et ansvarlig internasjonalt samarbeid innen høyere utdanning og forskning. Dette omfatter både arbeid med å tydeliggjøre og styrke etterlevelsen av relevante regelverk og tiltak for å fremme økt kunnskap og bevissthet i sektoren om viktigheten av at samarbeid gjennomføres i tråd med etablerte normer og verdier for akademisk samarbeid og bredere nasjonale interesser, inkludert sikkerhetshensyn. Blant annet har HK-dir og Forskningsrådet på oppdrag fra KD nylig lagt frem egne retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid. Tidligere i år har KD også innledet et interdepartementalt arbeid knyttet til vurdering og kartlegging av sensitive fagområder.
I tillegg arrangerer KD regelmessige møter med sektoren om sikkerhetsarbeid generelt og om samarbeid med Kina spesielt, både på politisk og administrativt nivå. Her inviteres også sikkerhetstjenestene inn. Neste sektormøte om sikkerhet – som jeg selv leder – finner sted i slutten av november.