Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:439 (2023-2024)
Innlevert: 15.11.2023
Sendt: 15.11.2023
Besvart: 21.11.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): Hvordan skal Folketrygdlovens § 12-10 praktiseres av Nav med sine arbeidsrutiner, og er det grunner til at loven kan praktiseres ulikt?

Begrunnelse

Det er kommet inn flere innlegg med spørsmål til AAP-aksjonen om hvordan loven skal praktiseres.
Det er flere som må øke uføregraden sin, og opplever at de årene de har jobbet gradert ikke gir noen økonomisk uttelling når uføregraden økes opp mot 100 %.
Flere forteller at nav ikke setter et nytt uføretidspunkt slik loven sier at Nav kan, og de årene de har jobbet gradert kommer derfor ikke til uttelling, og det økonomiske tapet blir stort.
Folketrygdloven § 12-10 fjerde ledd lyder:

«Uføregraden kan økes dersom inntektsevnen blir ytterligere nedsatt og det settes fram krav om økt uføregrad. Det skal da fastsettes et nytt uføretidspunkt dersom dette er til fordel for vedkommende.»

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Ved delvis tap av inntektsevne gis det gradert uføretrygd fra folketrygden som kompensasjon for den delen av inntektsevnen som har falt bort. Dersom uføregraden er fastsatt til lavere grad enn 100 prosent, kan brukeren fremme krav om økt uføregrad hvis inntektsevnen blir ytterligere nedsatt. I slike tilfeller kan det fastsettes et nytt uføretidspunkt etter folketrygdloven § 12-10 fjerde ledd. Fastsetting av nytt uføretidspunkt vil være aktuelt dersom beregningsgrunnlaget for uføretrygd vil bli høyere dersom det fastsettes et nytt uføretidspunkt.
Dette følger også av folketrygdloven § 12-8 andre ledd om fastsetting av uføretidspunkt. Av Arbeids- og velferdsetatens rundskriv til § 12-8 andre ledd fremgår det at ved vurderingen av om det er en fordel med nytt uføretidspunkt, må beregningen av det gamle uføretidspunktet og det nye uføretidspunktet sammenlignes. Det gunstigste alternativet skal anvendes.
Beregningsgrunnlaget blir årlig oppjustert med endringer i grunnbeløpet. For de aller fleste vil det opprinnelige beregningsgrunnlaget (oppjustert) gi en høyere uføretrygd enn om de skulle fått et nytt beregningsgrunnlag basert på et nytt (senere) uføretidspunkt.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst meg om at praktiseringen av bestemmelsen skjer ved at en saksbehandler legger inn nytt uføretidspunkt i saksbehandlingssystemet ved økning av uføregrad. Systemløsningen vil automatisk beregne hvilket uføretidspunkt som er mest gunstig for mottakeren, og mottakeren får det alternativet som gir høyest uføretrygd. I vedtaksbrevet alle brukerne får ved økning av uføregrad brukes følgende standardtekst om nytt uføretidspunkt:
Vi har tidligere fastsatt uføretidspunktet ditt til [første uføretidspunkt] Når uføregraden øker, fastsetter vi et nytt uføretidspunkt. Det nye uføretidspunktet ditt er [(nytt uføretidspunkt]. Vi sammenligner beregningen av uføretrygden ut fra det tidspunktet som først ble fastsatt, og det nye uføretidspunktet.
Du får det alternativet som gir deg høyest uføretrygd. Det er uføretidspunktet som bestemmer hvilke inntektsår vi legger til grunn for beregningen din.
Bestemmelsen skal altså praktiseres likt uavhengig av hvor saken behandles. Det fastsettes nytt uføretidspunkt dersom dette gir et høyere beregningsgrunnlag for uføretrygd.