Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:414 (2023-2024) Innlevert: 12.11.2023 Sendt: 13.11.2023 Besvart: 17.11.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Himanshu Gulati (FrP): Hva vil i henhold til vanlig kutyme, rettspraksis eller regelverk skje med gyldigheten til avgjørelser fattet av en dommer som viser seg å være ugyldig oppnevnt, og vil det være naturlig eller finnes det presedens for at samme legges til grunn ved ugyldige oppnevnelser til en nemnd (som jo kan betegnes som et domstolslignende organ)?
Emilie Mehl: Partene kan angripe en avgjørelse fra domstolen ved å anke innen angitte frister. Etter både tvisteloven og straffeprosessloven utgjør det en absolutt saksbehandlingsfeil hvis retten ikke var lovlig sammensatt ved behandlingen av saken. Det betyr at den påankede avgjørelsen skal oppheves. Etter rettspraksis har dette for eksempel vært tilfelle når konstitusjonsperioden for en av dommerne var utløpt før behandlingen av saken eller før domsavsigelsen.Når ankefristen er utløpt, er avgjørelsen rettskraftig. En rettskraftig avgjørelse kan innen lovbestemte frister og etter strenge vilkår begjæres gjenåpnet på grunnlag av nærmere angitte gjenåpningsgrunner i loven. Det utgjør en gjenåpningsgrunn hvis en dommer som etter loven ikke kunne gjøre tjeneste, har deltatt i behandlingen av saken. En gjenåpning av saken vil innebære at saken åpnes opp igjen for ny behandling.I alle tilfelle, for at en avgjørelse fra domstolen i det hele tatt skal få rettskraftvirkning, må avgjørelsen være avsagt av en dommer i lovens forstand. Etter loven stilles det blant annet krav til juridisk utdannelse, alder og statsborgerskap. Hvis en person ikke kan anses som dommer i lovens forstand, kan en mulig konsekvens være at avgjørelser som er fattet av vedkommende, ikke har rettskraftvirkning. I så fall anses avgjørelsene som nulliteter. Jeg er ikke kjent med rettspraksis som gir veiledning om avgjørelser i slike tilfeller kan anses som nulliteter.Når det gjelder kollegiale organer i forvaltningen (nemnder), finnes det ikke generelle regler om oppnevning av medlemmer, krav til sammensetning mv., men slike regler kan være fastsatt i regelverket om den enkelte nemnda. Det finnes heller ingen generell regel som tilsvarer bestemmelsene i tvisteloven og straffeprosessloven om virkningen av at retten ikke var lovlig sammensatt. Det er begrenset med praksis som tar stilling til hvilke følger det får for gyldigheten av en nemnds vedtak at et ugyldig oppnevnt medlem deltok da nemnda fattet vedtak. Spørsmålet er vurdert i dommene med saksnummer 23-035798TVI-TSRO/TSTA og 23-032354TVI-TOSL/03 fra henholdsvis Stavanger tingrett og Oslo tingrett. I begge sakene kom retten til at det ikke førte til ugyldighet at en ugyldig oppnevnt nemndsleder deltok da nemnda fattet vedtak. Begge dommene er anket, og de er dermed ikke rettskraftige.