Svar
Tonje Brenna: Regjeringen er opptatt av at vi har en yrkesskadeordning som speiler utviklingen i samfunnet og arbeidslivet, og som sikrer den enkelte arbeidstaker. Før jeg besvarer representantens spørsmål nærmere, er det hensiktsmessig å gjøre kort rede for yrkesskadeordningen og arbeidet med å forbedre yrkesskaderegelverket.
Den tosporede yrkesskadeordningen
Norge har en tosporet yrkesskadeordning; folketrygdlovens særytelser ved yrkesskade og yrkessykdom og en obligatorisk yrkesskadeforsikring der arbeidsgiver forsikrer sine ansatte. Arbeids- og velferdsetaten forvalter yrkesskadetrygden, mens arbeidsgivers forsikringsselskap administrerer yrkesskadeforsikringen. Arbeids- og velferdsetaten og forsikringsselskapet er ikke bundet av hverandres avgjørelser. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for yrkesskaderegelverket i folketrygdloven, mens ansvaret for yrkesskadeforsikringsloven ligger i Justis- og beredskapsdepartementet.
Folketrygdlovens ordinære ytelser, særytelser ut over ordinært ytelsesnivå og erstatning fra arbeidsgivers forsikringsselskap, er ment til sammen å sikre skadelidte full erstatning for økonomisk tap ved yrkesskade og yrkessykdom. Utgiftene finansieres over arbeidsgivers yrkesskadeskadeforsikringspremie, som både dekker utbetalt forsikringsbeløp til den enkelte og en refusjon til Arbeids- og velferdsetaten for utbetalte ytelser fra folketrygden.
Arbeidet med organisering og regelverk på yrkesskadeområdet
Regjeringen Stoltenberg I oppnevnte i 2001 et offentlig utvalg som særlig skulle se på forenkling av yrkesskadesystemet og organiseringen. I NOU 2004: 3 Arbeidsskadeforsikring foreslo flertallet å slå sammen dagens to regelverk til en ny arbeidsskadeforsikringslov, og at forsikringsselskapene skulle behandle krav etter loven. I høringsrunden gikk sentrale arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner imot at ordningen ble lagt til forsikringsselskapene. I tillegg var det betydelig uenighet om reglene for erstatning.
Departementet utarbeidet etter dette et forslag til en mulig omforent løsning, som ble sendt på høring 24. mai 2007. I høringsbrevet ble det foreslått å slå sammen yrkesskadereglene i folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven til en ny arbeidsskadeforsikringslov, og at det opprettes en uavhengig arbeidsskadeenhet for å behandle saker etter ny lov.
Departementet sendte på høring 12. desember 2008 utdypet forslag til ny organisering av yrkesskadeordningen, nytt yrkessykdomsregelverk, samt forslag om å kunne godkjenne skader etter personløft («plutselig løfteskade») som yrkesskade. Det utdypede forslaget til ny organisering av yrkesskadeordningen var et ledd i departementets arbeid med å finne fram til en omforent løsning, etter å ha vurdert innspillene fra høringen i 2007.
Som ledd i arbeidet med en ny yrkesskadeordning, ble det også foretatt en gjennomgang av yrkessykdomsforskriften. I NOU 2008: 11 la Yrkessykdomsutvalget fram forslag til en ny «liste» over sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdom. I tillegg til en revisjon av sykdommer og eksponeringsforhold innenfor de mer tradisjonelle områder knyttet til fysisk og kjemisk arbeidsmiljø samt infeksjonssykdommer, foreslo utvalget tre nye sykdomsgrupper på den reviderte «listen»; enkelte muskel- og skjelettlidelser (skulder, albue, håndledd og kne), PTSD, og fosterskader.
Regjeringen Stoltenberg II fremmet Prop. 193 L (2012–2013) Lov om arbeidsskadeforsikring i statsråd 20. september 2013, og den ble formelt overbrakt nytt Stortinget. Proposisjonen omhandlet i hovedsak regler for rett til erstatning etter den nye loven. Det ble også gitt en nærmere omtale av regjeringens forslag til framtidig organisering av yrkesskadeområdet. I omtalen het det at departementet vil i en senere proposisjon fremme lovforslag om de gjenstående elementene i reformen.
Regjeringen Solberg trakk den 29. november 2013 Prop. 193 L fra behandling i Stortinget, jf. Meld. St. 6 (2013–2014). Regjeringen Solberg fremmet ikke noen endringer på yrkesskadeområdet.
Den 29. november 2018 fremmet Jonas Gahr Støre, Hadia Tajik, Arild Grande, Leif Audun Sande og Lise Christoffersen forslag om bedringer i regelverket for yrkesskadeerstatning, jf. Dok. 8:53S (2018–2019). Bla. ble det foreslått at Stortinget ber regjeringen snarest fremme sak til Stortinget med forslag til en ny samlet lov om arbeidsskade. Komiteens tilråding om at forslaget ikke vedtas, ble fremmet av medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, jf. Innst. 186S (2018–2019) av 5. mars 2019. Stortinget traff den 26. mars 2019 vedtak i samsvar med innstillingen.
Den 11. mars 2021 fremmet Elise Waagen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen, Rigmor Aasrud og Arild Grande forslag om nødvendige endringer i regelverket for yrkesskade, herunder de såkalte «oljepionerene», jf. Dok. 8:150 S (2020–2021). Det ble bla. foreslått at Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring av yrkesskadereglene slik at de står i forhold til den samfunnsutviklingen som har skjedd de siste 30 årene, herunder en forenkling av dagens regelverk fra to til ett tydelig regelverk og oppdatering av yrkessykdomslisten.
En samlet komites tilrådning av 4. mai 2021, jf. Innst. 382 S (2020–2021), ble den 11. mai vedtatt av Stortinget, jf. anmodningsvedtak 911:
«Stortinget ber regjeringen i samråd med partene i arbeidslivet legge frem et forslag til nødvendig forenkling av yrkesskadereglene som er i tråd med utviklingen i samfunnet og arbeidslivet, og som sikrer den enkelte arbeidstaker. Stortinget ber også regjeringen gjennomgå og om nødvendig oppdatere yrkessykdomslisten.»
I Hurdalsplattformen heter det:
«Regjeringen vil forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring».
Oppfølging av anmodningsvedtak og regjeringsplattform
Slik denne gjennomgangen viser, er det i en årrekke arbeidet med så vel organisering av yrkesskadeområdet som materielle regler for rett erstatning, herunder en modernisert «yrkessykdomsliste».
Som ledd i oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak og regjeringsplattformen, ble det den 15. mai i år holdt et innspillsmøte. I møtet delte hovedorganisasjonene og enkelte interesseorganisasjoner sine erfaringer med det gjeldende yrkesskaderegelverket og la fram forslag til forbedringer.
Daværende statsråd Mjøs Persen orienterte i møtet om at Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) – det nasjonale kunnskapsorganet for arbeidsmiljø og -helse – hadde fått i oppdrag av departementet å foreta en faglig oppdatering av forslaget til en ny «yrkessykdomsliste» i NOU 2008: 11 Yrkessykdommer. STAMI la den 1. september 2023 fram sin rapport. Videre er det utarbeidet en rapport som estimerer kostnadsøkningen for arbeidsgiverne, herunder stat og kommune som arbeidsgiver. Det foreligger med dette et grunnlag for videre arbeid med saken.
Jeg er opptatt av å følge opp saken på en måte som sikrer at vi kan kommet tilbake til Stortinget på en god måte. Det er viktig at partene, som yrkesskadeordningen er til for, involveres. På nåværende tidspunkt er det likevel for tidlig å tidfeste når arbeidet kan forventes sluttført, og når og på hvilken måte partene involveres.