Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:350 (2023-2024)
Innlevert: 06.11.2023
Sendt: 07.11.2023
Besvart: 17.11.2023 av utenriksminister Espen Barth Eide

Christian Tybring-Gjedde (Uav)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Hvordan er det i Norges interesse å tillate at det russiske skipet Akademik Mstislav Keldysj får tillatelse til å undersøke norsk kontinentalsokkel?

Begrunnelse

At Norge gir tillatelse for russiske skip til å forske i norske farvann, er vanskelig å fatte. Russland har en rekke ganger har drevet illegal etterretning mot infrastruktur offshore. I trusselvurderingene til PST er Russland utpekt som den største trusselen for Norge. Sett i lys av Russland aggresjon og selvhevdelse på den internasjonale arena, ønsker vi å få svar på hvorfor Russland belønnes med denne tillatelsen, og hvordan det er i Norges interesse at Russland får denne tillatelsen.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Alle utenlandske søknader om vitenskapelig havforskning behandles i tråd med Norges forpliktelser etter havretten. En kyststat kan nekte havforskningstokt innenfor territorialfarvannet. Det vil si i farvannet som er inntil 12 nautiske mil fra grunnlinjene langs kysten. Derimot må kyststaten normalt samtykke til forskningstokt i områder utenfor territorialfarvannet, det vil si i økonomiske soner og på kontinentalsokkelen. I disse områdene kan kyststaten bare nekte forskning i noen få tilfeller. Det kan for eksempel være dersom det i realiteten ikke er snakk om ren vitenskapelig forskning, men å utnytte eller kartlegge ressurser. Kyststatens begrensede mulighet til å nekte vitenskapelig havforskning må ses i sammenheng med at økonomisk sone og kontinentalsokkel ikke er en del av kyststatens territorium, men havområder hvor kyststaten har visse rettigheter. Utover dette gjelder havenes frihet.
Norge mottar hvert år søknader fra russiske forskningsinstitutter om å gjennomføre forskningstokt i norske farvann. Det er to ulike formål med toktene som gjennomføres. Fiskeriforskningstokt avtales hvert år i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen. Det er i norsk interesse å opprettholde og videreføre norsk-russisk fiskeriforskning i Barentshavet. Gjennom forskningen får vi data om bestandsutviklingen for de vandrende fiskebestandene i Barentshavet, som benyttes til kvotefastsettelser for den nord-øst arktiske torsken, for hyse, blåkveite, lodde og reker. Hvert år avtaler vi med Russland kvotene for hvor mye vi kan ta ut. I oktober 2023 kom vi fram til en avtale med Russland som gir et fiske på ca. 450 000 tonn torsk for 2024.
Den andre formen for tokt, er vitenskapelige havforskningstokt som med fartøyet Akademik Mstislav Keldysj. Gjennom søknadsprosessen får vi informasjon om seilingsruter, undersøkelsesområder, mannskapslister og hvilket utstyr fartøyene ønsker å benytte. Vi innhenter innspill og eventuelle tillatelser fra relevante norske aktører, blant annet Forsvaret. Dersom vi gir samtykke til tokt, settes klare vilkår blant annet for bruk av utstyr. Det settes også krav om at forskningsdata skal deles i etterkant i tråd med havretten. Vi får dermed god oversikt over formål og virke for de russiske forskningstoktene. Totalt har Utenriksdepartementet gitt samtykke til fem havforskningstokt i 2023. Det er ikke gitt samtykke til forskning i territorialfarvannet.
Regjeringen er fullt klar over trusselbildet i nord og følger årvåkent med på russisk aktivitet. Det er godt kjent at aktivitet som i utgangspunktet er lovlig, kan bli utnyttet til formål som kan skade vår nasjonale sikkerhet. Dette arbeider norske myndigheter – Forsvaret, Etterretningstjenesten og Politiet – med å forebygge og forhindre. Samtidig er det også en norsk kjerneinteresse å opprettholde respekten for havretten og øvrig internasjonal rett.
Vi kan ikke velge vår geografi i nord. Vi deler Barentshavet og fiskeriressurser med Russland. Det foregår svært mye maritim aktivitet i norske havområder vi ikke har mulighet til å regulere etter havretten. Det er et geografisk faktum at all russisk trafikk mellom de nordlige havnene og Atlanterhavet nødvendigvis må gjennom norske havområder.