Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:347 (2023-2024)
Innlevert: 06.11.2023
Sendt: 06.11.2023
Besvart: 13.11.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Regjeringen har i statsbudsjettet for 2024 foreslått å innføre anbud på blåreseptlegemidler som en permanent ordning.
I hvilken grad har Regjeringen utredet om anbud på blåreseptlegemidler kan føre til økt sosial ulikhet i tilgang til nødvendige medisiner?

Begrunnelse

Med bruk av anbud i blåreseptordningen vil anbudsvinner bli førstevalg av legemiddel for norske pasienter. Dette innebærer nødvendigvis også økt omfang i bruk av individuelle unntak for enkeltpasienter der legen mener en annen medisin enn anbudsvinner er best for pasienten.
Per i dag finnes det lite oppdatert kunnskap om hvorvidt slike individuelle unntak kan føre til økende sosiale forskjeller. En rapport fra NIBR i 2007 med tittelen «Fører individuell refusjon til sosial ulikhet?» viser derimot en tydelig tendens til at slike unntak oftere innvilges til mer ressurssterke pasienter, og særlig til pasienter som selv har medisinsk utdanning. Rapporten skriver blant annet at:

«høyt utdannede er mottagere av individuell refusjon i større grad enn andre, og særlig hvis de har helsefaglig utdanning [...] I forhold til inntekt, peker pasienter i den laveste inntektsgrupper seg ut ved lavere innslag av individuell refusjon enn andre inntektsgrupper ... Det er klart et problem at en ordning som gjelder pasienter – ofte kronikere – er slik innrettet at den gir sosioøkonomisk ulik tilgang til nokså livsviktige preparater.»

I forbindelse med behandlingen av Prop. 195 S (2020–2021), ble det truffet et anmodningsvedtak om anbud (Vedtak nr. 1344, 23. juni 2021, jf. Innst. 600 S (2020-2021):

«Stortinget ber regjeringen vurdere konsekvensene for pasienter av å innføre anbud på folketrygdfinansierte legemidler og de helseøkonomiske gevinstene av legemidlene, og legge frem vurderingen for Stortinget på egnet måte.»

En rekke pasientforeninger har ytret tydelig bekymring for at bruk av anbud i blåreseptordningen og medfølgende økt bruk av individuelle unntak, kan føre til økte sosiale forskjeller.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Regjeringen ønsker at pasientene gis raskest mulig tilgang til kostnadseffektive behandlinger. Jeg har derfor fremmet forslag om å innføre anbud for legemidler finansiert av folketrygden. Anbud er på ingen måte et nytt virkemiddel, det har vært i bruk for sykehuslegemidler i 30 år uten at det har medført negative sosiale konsekvenser. Vi vet at anbud bidrar til konkurranse om pris. Det igjen vil gi flere pasienter tilgang til nye og effektive legemidler, og det i seg selv bidrar til å utjevne helsemessige og sosiale forskjeller. Med anbudskonkurranser får vi til dette uten å belaste folketrygden unødvendig, samtidig som vi sikrer at blåreseptordningen forblir bærekraftig. For eksempel kan vi nå tilby 2 000 flere pasienter med forhøyet risiko for hjertesykdom behandling med PCSK9-hemmere, og det til samme kostnad som før anbudet. Manglende konkurranseutsetting vil både gi pasientene og legene redusert tilgang. Til syvende og sist er det da de svakeste pasientgruppene som får redusert sitt behandlingstilbud.
Rapporten om sosiale forskjeller fra NIBR som spørsmålsstiller viser til, ble utarbeidet i 2007. Regelverket for folketrygdfinansiering av legemidler har endret seg vesentlig siden den gang. Kravet om instituering fra spesialist, som problematiseres i NIBR-rapporten, er fjernet fra ordningen med individuell stønad på blåresept. Dette medfører at også fastleger nå kan søke om individuell stønad for de fleste legemidler. Mange kostbare legemidler er flyttet fra blåreseptordningen til sykehusfinansiering (H-resept). Det er videre gjort store endringer i søknadsløsningen for individuell stønad for å legge bedre til rette for likebehandling. Leger har nå vesentlig bedre veiledning og teknisk støtte for å søke om individuell stønad på vegne av pasientene enn det som var tilfellet i 2007. En nylig brukerundersøkelse Helfo har gjennomført viser at legene oppfatter den nye søknadsløsningen som enkel å bruke, og at den gir god veiledning. Saksbehandlingen i Helfo er i tillegg endret siden 2007. Over 80 prosent av søknadene om individuell stønad blir automatisk behandlet, og leger og pasienter får i disse tilfellene umiddelbart svar fra Helfo på søknaden. Saksbehandlingstiden i Helfo for søknad om individuell stønad til legemidler er i gjennomsnitt under fem dager. Dette medfører at de færreste pasienter må legge ut for legemidler i påvente av svar på søknaden fra Helfo.
Etter 2007 er det utført undersøkelser om ordningen med individuell stønad kan gi sosioøkonomiske forskjeller. Som en oppfølging av Stortingets behandling av St.meld. nr. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, ga departementet Nasjonalt folkehelseinstitutt i oppdrag å utføre en kartlegging og vurdering av eventuelle sosiale ulikheter i tilgangen til legemidler på blå resept. Rapporten fra 2009 konkluderte med at det ikke er grunnlag for å hevde at ordningen skaper ulikhet i tilgang til legemidler avhengig av pasientenes sosiale eller økonomiske status, jf. også Prop. 1 S (2009-2010).
Helfo mottok over 180 000 søknader om individuell stønad til legemidler over blåreseptordningen i 2022. I 2007 var søknadstallet om lag 60 000. Det søkes årlig om individuell stønad til flere hundre ulike legemidler. Likevel utgjorde søknader for tolv legemidler nesten to tredjedeler av alle søknadene i 2022. Ordningen med individuell stønad omfatter legemidler for både svært små og svært store pasientgrupper. Flere av legemidlene med flest søknader er vurdert for forhåndsgodkjent refusjon, men plassert på individuell stønad for å sikre kontroll av etterlevelsen av refusjonsvilkårene.
Anbudspiloten på PCSK9-hemmere førte til en stor nedgang i antall søknader om individuell stønad i 2023. Det skyldes at anbudskonkurransen gjorde det mulig å innvilge forhånds-godkjent refusjon for anbudsvinner, og legen kunne forskrive behandlingen direkte på blå resept.
Fremtidige anbudskonkurranser kan gi flere legemidler med forhåndsgodkjent refusjon, slik at legen slipper å søke om individuell stønad på vegne av pasienten. Refusjonsvilkåret vil minne legen på å vurdere om nye pasienter kan bruke anbudsvinneren først. Dersom det ikke er mulig, kan legen forskrive ett av de andre forhåndsgodkjente alternativene. Hvert anbud vil uansett innrettes av en spesialist- og brukergruppe og avhengig av gruppenes vurderinger for det enkelte anbudet, vil det kunne utformes anbudskonkurranser hvor alle, noen eller ingen legemidler gis forhåndsgodkjent refusjon.
Anbud vil være et viktig virkemiddel for at norske pasienter også i fremtiden skal få ta del i medisinske fremskritt innen legemiddelområdet. Uten anbud er det ikke sikkert dette er mulig, noe som kan være med på å forsterke sosioøkonomiske forskjeller fordi kun de som kan betale av egen lomme får tilgang til legemidlene.