Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:338 (2023-2024)
Innlevert: 05.11.2023
Sendt: 06.11.2023
Rette vedkommende: Samferdselsministeren
Besvart: 13.11.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Alfred Jens Bjørlo (V)

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): Vil kommunal- og distriktsministeren sørge for at Vestland og andre fylkeskommunar som har gått føre i å stille nullutsleppskrav til nye ferjer og hurtigbåtar, og dermed er med å drive fram utviklinga av ny nullutsleppsteknologi som er nødvendig for å nå dei norske klimamåla, ikkje blir straffa økonomisk samanlikna med fylkeskommunar som har venta med å stille slike krav til det kjem statleg pålegg om å gjere det?

Begrunnelse

Å kutte klimautslepp frå ferjer og hurtigbåtar er ein heilt nødvendig og fullt gjennomførleg del av arbeidet med å nå dei norske klimamåla om 55 % kutt før 2030, og den vidare omstillinga av Noreg til eit nullutsleppssamfunn.
Vestland fylkeskommune (og tidlegare Hordaland fylkeskommune) har over lang tid synt politisk vilje og mot i denne nasjonale klimadugnaden ved å gå føre i å stille krav om nullutslepp til ferjer og hurtigbåtar i samband med nye ruteanbod. Vestland fylkeskommune har mellom anna nyleg lagt ut anbod på fire elektriske hurtigbåtar som skal gå mellom Bergen og gamle Sogn og Fjordane (Bergen- Sogn og Bergen-Nordfjord). Meirkostnadane for investering og drift av båtane kjem på ca. 1,5 milliardar kroner over 15 år, i tillegg til eingongskostnader for ladeinfrastruktur.
Vestland fylkeskommune har nyleg fått beskjed frå Samferdsledepartementet om at dei ikkje kan rekne med å få desse meirkostnadene kompensert, fordi dei har vore for tidleg ute med å stille nullutsleppskrav. Fylkeskommunar som har venta med å stille nullutsleppskrav til etter at ei varsla statleg forskrift om dette er innført, vil derimot bli kompensert.
Dersom denne forskjellshandsaminga blir ståande, kan det føre til at ingen kommunar eller fylkeskommunar i framtida vil ta sjansen på å gå føre i å ta i bruk ny teknologi som kan kutte klimautslepp, men heller set seg på sidelinja og ventar på statlege pålegg. Det vil mildt sagt vere svært uheldig både for ny teknologiutvikling innanfor klima og miljø, og for sjansane til at Noreg når måla om 55 % klimakutt innan 2030.
Eg og Venstre vil difor be om at Kommunal- og distriktsministeren snarast ryddar opp i saka og sørger for at Vestland, Møre og Romsdal og andre fylkeskommunar som har gått føre i å stille nullutsleppskrav i nye ferje- og hurtigbåtanbod, blir kompensert på tilsvarande måte som fylkeskommunar som har venta med å innføre krav til det kjem statlege pålegg om å gjere det.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Kommunal- og distriktsministeren har bedt meg svare på spørsmålet.
Jeg mener at mange fylker har gjort en svært viktig jobb for å muliggjøre en omstilling til utslippsfri skipsfart gjennom å ta i bruk nullutslippsløsninger på ferjer og etter hvert hurtigbåter. Jeg håper at den offentlige bruken av slike løsninger kan gjøre det lettere og billigere for andre deler av skipsfarten å følge etter.
Samferdselsdepartementet har jobbet med å følge opp både Klimaplan for 2021-2030 (Meld. St. 13, 2020-2021) og hurdalsplattformen der det er varslet innføring av utslippskrav til ferjer og hurtigbåter. Departementet sendte ut et forslag til ny forskrift med nullutslippskrav på offentlig høring i mai med høringsfrist 1. oktober. Vi jobber nå med å gå gjennom høringssvarene og med å vurdere hva som er den beste veien videre. Jeg ser at vi trenger noe tid til å vurdere viktige spørsmål som kompensasjon og hvordan unntak fra kravene bør fungere.
Høringsnotatet omhandler nullutslippskrav og konsekvenser av at staten stiller slike krav. Her er det lagt til grunn følgende sett med unntak:

- Anskaffelser som allerede er kunngjort.
- Biogass i ferjer.
- Samband der det planlegges ferjeavløsningsprosjekter.
- Manglende tilgang til tilstrekkelig strømforsyning eller andre bunkringsfasiliteter.
- Primærbehovet for anskaffelsen ikke kan dekkes ved nullutslippsløsninger (teknisk- og økonomisk gjennomførbart).

Under det sistnevnte unntaket står det i høringsnotatet at det kan gis unntak i de tilfeller der nullutslippskravet ikke vil være teknisk eller økonomisk gjennomførbart. I vurderingen av hvorvidt kravet er økonomisk gjennomførbart skal det blant annet ses hen til den samfunnsøkonomiske tiltakskostnaden. Det er lagt til grunn bruk av unntak der merkostnadene er for høye.
Merkostnadene knyttet til nullutslippsferjer kan variere mye fra samband til samband og vi regner med at det samme bildet tegner seg for hurtigbåtene. Kostnadsbildet er en del av vurderingen ved innføring av et generelt utslippskrav til ferjer og hurtigbåter.
I høringsnotatet står det at fylkeskommuner som kunngjør anskaffelser etter at forskriften er trådt i kraft vil få kompensert ev. merkostnader som følger av kravet. Det er videre pekt på at kompensasjon må vurderes i budsjettprosessene.
Jeg mener at spørsmål vedr. kompensasjon som ikke er relatert til kravet ikke har vært naturlig å ta opp i høringsnotatet, i og med at høringsnotatet beskriver konsekvensene av et generelt krav i forskrift. Jeg vil minne om at 100 mill. kroner av veksten i de frie inntektene til fylkeskommunene i 2021 ble fordelt særskilt til båt- og ferjefylkene for å gi disse en større mulighet til å prioritere lav- og nullutslippsløsninger for ferjer og hurtigbåter. Mesteparten av dette har blitt fordelt etter hvor mange nullutslippsferjer de ulike fylkene hadde per 2020. Denne prioriteringen ligger fortsatt inne i statsbudsjettet.
Hvorvidt det er ytterligere grunnlag for at staten kompenserer fylkeskommuner som allerede har tatt i bruk nullutslippsferjer vil måtte vurderes i de årlige budsjettprosessene.