Skriftlig spørsmål fra Sveinung Rotevatn (V) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:316 (2023-2024)
Innlevert: 03.11.2023
Sendt: 03.11.2023
Rette vedkommende: Samferdselsministeren
Besvart: 08.11.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Sveinung Rotevatn (V)

Spørsmål

Sveinung Rotevatn (V): Hva synes klimaministeren om det nye byrådet i Bergen sitt ønske om å endre byvekstavtalen og hvordan mener statsråden dette vil påvirke klimagassutslippene fra Bergen kommune?

Begrunnelse

Det nye byrådet i Bergen mener at Bergensregionen i større grad må ses som en felles bo- og arbeidsmarkedsregion, der utslipp knyttet til transport sees i sammenheng med hvor mennesker bor og arbeider. De mener det er ikke formålstjenlig at Bergen kommune har en restriktiv arealpolitikk dersom resultatet blir at folk flytter ut av byen til en av omegnskommunene for så å pendle i bilkø inn til Bergen for å dra på arbeid. Byrådet skriver i sin byrådserklæring at de vil jobbe for at byvekstavtalens mål om effektiv arealbruk ikke legger for store begrensninger på muligheten til å bygge i hele Bergen, og at avtalen i større grad må fokusere på utslippsreduksjon fremfor reduksjon i personbiltrafikken.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Det siste tiåret har nullvekstmålet vært sentralt for utviklingen av areal- og transportpolitikken i byområdene. Målet dekker flere viktige hensyn: «Klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy skal reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange.»
Jeg mener nullvekstmålet treffer godt på de sammensatte utfordringene vi har i byområdene, som er knyttet både til mobilitet og lokalt miljø som er viktig for innbyggerne, fremkommelighet for næringslivet og klimagassutslipp. Byvekstavtalene er et godt etablert samarbeid der vi sammen kan styre utviklingen i ønsket retning. Å gå over til et mål om utslippsreduksjon og akseptere mer spredt arealbruk vil etter min vurdering være en klar svekkelse av arbeidet vi er i gang med i byene. Jeg mener tvert imot at fremskrivinger som viser stor befolkningsvekst og økt transportetterspørsel i byen tilsier en sterkere virkemiddelbruk framover, også knyttet til arealbruk.
Det nye byrådet i Bergen har nylig tilrådt, og jeg har ikke grunnlag for å vurdere hvilke konsekvenser byrådsplattformen vil kunne få for byvekstavtalearbeidet. Vi har inngått en avtale med lokale myndigheter som går fram til 2029, og det er denne vi arbeider etter. Der ligger nullvekstmålet for persontransport med bil til grunn, og arealpolitikken er, sammen med bl.a. en sterk satsing på kollektivtransport, sykling og gange, sentral for å nå målet.
Byvekstavtalene bygger på gjensidige forpliktelser der staten og lokale myndigheter skal gjennomføre tiltak innenfor sine ansvarsområder. En tydelig arealpolitikk med fortetting rundt knutepunkter og langs viktige kollektivakser vil øke effekten av investeringer og tilbudsforbedringer i kollektivtrafikken, som staten er med på å finansiere med betydelige beløp gjennom flere tilskuddsordninger. Hvis lokale myndigheter ønsker å myke opp i sin virkemiddelbruk, må også staten vurdere sitt fremtidige bidrag inn i avtalene.