Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:318 (2023-2024) Innlevert: 03.11.2023 Sendt: 03.11.2023 Besvart: 15.11.2023 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
Margret Hagerup (H): Hvordan vil statsråden beskrive konsekvensene av kuttet i bevilgninger til friskoler som har 1.–10. trinn samlet, og mener statsråden at forslaget er forsvarlig utredet?
Kari Nessa Nordtun: Privatskoler skal få et tilskudd som tilsvarer 85 pst. av gjennomsnittsutgiftene i offentlige skoler. De resterende 15 pst. kan de ta i skolepenger. Dette har det vært tverrpolitisk enighet om over lang tid. Regjeringen viderefører dette prinsippet. Privatskolene vil fortsatt bli kompensert for smådriftsulemper slik at det kan drives private grunnskoler over hele landet. De fleste privatskolene vil fremdeles få et tilskudd per elev som er høyere enn opplæringsutgiftene i kommunen de ligger i.Privatskoler med både barnetrinn og ungdomstrinn får i dag et tilskudd som er høyere enn 85 pst. av utgiftene i offentlige skoler. Det skyldes at de blir kompensert for smådriftsulemper to ganger, som om de er to separate skoler, og ikke én kombinert skole. Dette er ikke i tråd med intensjonen bak tilskuddsmodellen om at tilskuddet skal gjenspeile 85 pst. av utgiftene i offentlig skole. Regjeringen har derfor foreslått at disse skolene skal få smådriftskompensasjon én gang, i likhet med rene barneskoler og ungdomskoler. Vi ønsker en rettferdig tilskuddsmodell, rettferdig mellom offentlige og private grunnskoler og mellom ulike privatskoler. Arbeidet med ny tilskuddsmodell begynte i 2021 og har gitt oss et godt kunnskapsgrunnlag om privatskolene. Vi har fått ny kunnskap om hvordan finansieringsmodellen fungerer, hvilke effekter den har og hvordan økonomien til skolene er. Mange skoler vil ha mulighet til å øke inntektene. En fjerdedel av private grunnskoler tar ikke skolepenger i det hele tatt, og mange skoler tar mindre skolepenger enn det de har mulighet til. Noen privatskoler får også høyere tilskudd som følge av de endringene regjeringen har foreslått.Kombinerte barne- og ungdomsskoler får redusert tilskudd fordi de over tid har fått et høyere tilskudd enn tilskuddsmodellen skulle tilsi. Det er likevel forståelig at kuttet er krevende for skolene som får størst reduksjon i tilskuddet. Regjeringen har foreslått en overgangsordning over fem år som bidrar til at endringene fra ett år til et annet ikke blir store, og at skolene kan tilpasse seg over tid. Det har kommet mange tydelige tilbakemeldinger fra skoler og foreldre. Mange nevner at dagens ordning for finansiering av skolebygg ikke er god nok. Regjeringen er opptatt av at finansieringssystemet skal være rettferdig. Det vil derfor bli satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra privatskoleorganisasjonene. Arbeidsgruppen skal vurdere behovet for endring i hvordan utgifter til skolebygg håndteres i tilskuddsmodellen, og kartlegge om det er spesielle forhold ved ulike typer private grunnskoler som påvirker kostnadene på en annen måte enn offentlig skole, som for eksempel klassestørrelser, kompetansekrav mv. Tilskudd til privatskoler vil bli justert i lys av resultatene fra arbeidsgruppen, slik at det samlede kuttet blir mindre enn nåværende anslag på 515 mill. kroner. Kuttet i 2024, som følger av å fjerne dobbeltkompensasjon for kombinerte skoler, vil også vurderes på nytt i RNB24, i lys av resultatene fra arbeidsgruppen.