Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:282 (2023-2024)
Innlevert: 30.10.2023
Sendt: 30.10.2023
Rette vedkommende: Olje- og energiministeren
Besvart: 06.11.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Mener utenriksministeren det er nødvendig å redusere Kinas dominans innen grønne verdikjeder, og er han i så fall enig med energiministeren at åpning for gruvedrift på havbunnen vil bidra til dette?

Begrunnelse

20. juni i år meddelte det daværende Olje- og energidepartementet at Norge åpner opp for gruvedrift på havbunnen. Det er kjent at det på havbunnen finnes flere mineraler og metaller som er sentrale i de grønne verdikjedene, i tillegg til forsvarsindustri. Til bl.a. til NRK og Altinget pekte daværende olje- og energiminister Aasland på Kinas dominans innen mineraler og metaller som én av beveggrunnene bak regjeringens åpning for gruvedrift på havbunnen. Til NRK sa Aasland at «i dag lener vi oss på […] Kina, land vi kanskje har vanskelig for å stole på i fortsettelsen».
Undertegnede anser en analyse om at norsk åpning for gruvedrift på havbunnen vil bidra til reduksjon i Kinas dominans i grønne verdikjeder som kortsiktig og lite strategisk. International Energy Agency’s tall i rapporten «The Role of Critical World Energy Outlook Special Report Minerals in Clean Energy Transitions» viser at Kina allerede er den mest dominerende aktøren innen utvinning av kritiske mineraler. Og det er Kina som per i dag er tydeligst posisjonert til å etablere seg som en aktør innen gruvedrift på havbunnen. For eksempel har Kina, ifølge en artikkel i Washington Post 19. oktober 2023, allerede fem av de 30 letelisensene som International Seabed Authority (ISA) har utstedt til nå. Dette er den høyeste andelen av noe land.
I dag ble det kjent at den britiske regjeringen går inn for et moratorium i utvinningen av havbunnsmineraler. Hele 21 land – deriblant Sverige, Finland, Canada, Tyskland og Frankrike – har allerede bedt om et midlertidig forbud eller en pause for gruvedrift på havbunnen. Norge avstår ikke bare fra å delta i denne kampanjen, men åpner altså opp for gruvedrift på havbunnen på vår egen kontinentalsokkel. Undertegnede mener det er overhengende stor fare for at regjeringens åpning for gruvedrift på havbunnen, vil bidra til at Kina befester sin dominerende rolle i grønne verdikjeder. Slik kan regjeringens politikk bidra til å skape større avhengighet av Kina innen grønn teknologi, i en tid hvor den sikkerhetspolitiske situasjonen utvilsomt påkaller en reduksjon i denne avhengigheten.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Det er bred enighet om at verden vil trenge økte forsyninger av metaller og mineraler framover. Ifølge IEA kommer fornybare energiteknologier til å bli det raskest voksende segmentet for etterspørsel av kritiske mineraler. Tilstrekkelig og pålitelig tilgang til slike mineraler er derfor viktig for å lykkes med den globale energiomstillingen.
Produksjonen, utvinning og prosessering, er i dag for mange mineraler og metaller konsentrert til noen få land utenfor Vesten. Den vestlige verden, og spesielt Europa, er i dag i stor grad avhengig av import for å dekke sitt metallbehov. Denne produksjonsstrukturen kan gi utfordringer for forsyningssikkerheten for vestlige land. Et eksempel på dette er Kinas nylig annonserte eksportrestriksjoner på grafitt brukt i batterier.
Forsyningssikkerheten for mineraler og metaller har derfor fått betydelig økt oppmerksomhet de siste årene både i USA, i Europa og i resten av verden. Flere initiativ er tatt av våre allierte og organisasjoner som IEA for å bedre håndtere denne utfordringen.
Norge har store forekomster av mineraler som vil være viktige i den globale energiomleggingen. Oljedirektoratets ressursvurdering viser at det er betydelige forventede tilstedeværende mineralressurser på norsk kontinentalsokkel. Ressurspotensialet gjør at Norge på sikt kan bidra til å dekke noe av det økte behovet for metaller og mineraler i verden.
Ingen andre enn staten kan drive mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen uten tillatelse, godkjennelse eller samtykke etter denne loven. Dette kan ikke gis for et område hvis det ikke er åpnet for mineralvirksomhet. For at private virksomheter skal kunne bidra til kartlegging av ressurspotensialet og miljøverdiene og til å øke kunnskapen om miljøvirkningene av en eventuell framtidig havbunnsmineralvirksomhet, er det derfor nødvendig å åpne områder for slik virksomhet slik regjeringen har foreslått. Regjeringen vil forvalte disse ressursene i god norsk tradisjon med utgangspunkt i strenge utslipps- og miljøkrav. En åpning av områder vil ikke automatisk føre til utvinning, men gir mulighet for staten til å tildele tillatelser som blant annet vil muliggjøre kommersiell leting og kartlegging. Utvinning vil bare skje dersom rettighetshavere påviser kommersielt utvinnbare ressurser og sender inn en søknad om godkjenning av utvinningsplan som først blir godkjent når det er godtgjort at den foreslåtte utvinningen kan skje på en forsvarlig og bærekraftig måte.
Dersom utvinning av havbunnsmineraler kommer i gang på norsk kontinentalsokkel, vil det bidra til en ønsket diversifisering av tilbudet av metaller og mineraler i forhold til dagens situasjon. En åpning vil også gi de sterke norske teknologimiljøene både i petroleums-, maritim-, prosesserings-, og bergverkssektorene nye forretningsmuligheter og mulighet for teknologi- og kompetanseutvikling. Om Norge gjennom slik virksomhet blir en større kilde for å dekke behovet av kritiske mineraler, vil det - alt annet likt - bidra til at dagens dominerende aktører, herunder Kina, kan få en redusert innflytelse over verdikjedene.
Jeg er derfor ikke enig med representanten Melby i at det å åpne for en bærekraftig og lønnsom utvinning av havbunnsmineralene på norsk kontinentalsokkel medfører en «overhengende stor fare» for at Kina «befester sin dominerende rolle i grønn teknologi».