Skriftlig spørsmål fra Marian Hussein (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:275 (2023-2024)
Innlevert: 30.10.2023
Sendt: 30.10.2023
Besvart: 06.11.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Marian Hussein (SV)

Spørsmål

Marian Hussein (SV): Statsrådene Toppe og Kjerkol sto i opposisjon bak representantforslag hvor en ba regjeringen fremme sak om nødvendige tiltak for bedre forebygging og behandling av pasienter med kroniske sår, samt sikre sårpasienter et helhetlig og sammenhengende behandlingstilbud med mål om å redusere antall pasienter med kroniske sår og amputasjoner.
Vil statsrådene i posisjon fremme slik sak, slik de ønsket som stortingsrepresentanter?

Begrunnelse

Med et økende antall eldre må man forvente flere behandlingskrevende sår. Derfor blir det enda viktigere å bruke helsepersonell og kompetanse riktig. SV mener at Norsk interessefaggruppe for sårheling (NIFS) har innspill som på ulike måter er viktige bidrag for å sikre kunnskapsbasert sårbehandling og god livskvalitet i eget hjem.
Vi vet at fotterapeuter kan forebygge fotsår og oppdage tidlige sår som kan behandles før de blir alvorlige og kroniske. Dette vil forebygge sykdom, smerter og funksjonstap hos mange samt gi store innsparinger på helsebudsjettet og i antibiotika bruk, fordi kroniske sår, sårinfeksjoner og amputasjoner kan forebygges.
To tiltak er særlig aktuelle:
Innføre at diabetespasienter bør få tilbud om å få dekket en årlig konsultasjon hos fotterapeut og at kostnaden for øvrige konsultasjoner inngår i frikortbeløpet.
Innføre at bandasjemateriell må kunne foreskrives av lege på blå resept. Sårbehandlingen blir bedre med gode bandasjer og produkter, hvilket vil føre til at færre sår blir kroniske og medfører komplikasjoner som infeksjoner og amputasjoner. Bruk av riktige bandasjer vil vanligvis føre til færre sårskift og mindre tidsbruk for helsepersonell. Det vil også påvirke pasienten positivt, redusere smerter og antibiotikabruk.
Representantforslaget som ble nedstemt lød:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme sak om nødvendige tiltak for bedre forebygging og behandling av pasienter med kroniske sår, samt sikre sårpasienter et helhetlig og sammenhengende behandlingstilbud med mål om å redusere antall pasienter med kroniske sår og amputasjoner. Saken må også omhandle finansiering, tilgjengelighet og etablering av et tilbud i spesialisthelsetjenesten, for eksempel i form av sårsentre/sårklinikker. I tillegg må den foreslå tiltak for å øke kompetanse og samhandling på alle nivå slik at pasientene sikres en god og koordinert behandling».

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2016-2017/dok8-201617-091s/

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg mener fortsatt at bedre forebygging og behandling av pasienter med kroniske sår er viktig og at denne pasientgruppen, som mange andre pasientgrupper, profiterer på et helhetlig og sammenhengende behandlingstilbud.
Regjeringen vil snart legge frem Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som vil utgjøre rammene for utviklingen av vår felles helse- og omsorgstjeneste. Tiltak for å bedre samhandling og forebygging vil være sentralt i denne meldingen. Det samme er tilfelle i regjeringens Bo trygt hjemme-reform, som ble lagt frem tidligere i år. Her tydeliggjøres det at dersom vi skal klare å levere gode og likeverdige helsetjenester i hele landet i årene fremover, er styrket forebygging sentralt.
Regjeringen har i forslag til statsbudsjett for 2024 foreslått 150 millioner kroner til en helseteknologiordning. Helseteknologiordningen vil blant annet inneholde en tilskuddsordning, der kommuner kan søke om tilskudd til helseteknologi til ulike behandlingsformer, for eksempel digital hjemmeoppfølging av sårbehandling.
Et eksempel på nye måter å organisere tjenestene på er Digital sårtjeneste, som er et samarbeid mellom Vestre Viken HF og tilknyttede kommuner. I prosjektet besøker sykepleiere i kommunen pasienten i hjemmet og får veiledning fra lege ved sårpoliklinikken ved Kongsberg sykehus via video. Dermed slipper pasienten belastningen med å reise til legekontor eller klinikk.
Diabetespasienter utgjør en stor gruppe både blant pasienter som behandles for kroniske sår og ikke minst pasienter som er i risikogruppen for å utvikle dette. Regjeringen har gitt Helse-direktoratet i oppdrag å foreslå en oppdatert og revidert Nasjonal diabetesplan, som skal gjelde fra 2024.
Samtidig er diabetespasienter, og andre pasienter med kroniske sår, avhengig av gode allmennlegetjenester. En velfungerende fastlegeordning, med god kapasitet og faglig kvalitet, er en del av grunnmuren i vår felles helsetjeneste. Siden regjeringen tiltrådte har bevilgningene til allmennlegetjenesten økt med over 1 milliard kroner. Fastlegenes basistilskudd er styrket, samtidig som innretningen av basistilskuddet er endret og pasienttilpasset. Formålet med endringen er blant annet at leger som har pasienter med store og sammensatte behov blir kompensert for dette gjennom økt per-capita-tilskudd for disse pasientene. Regjeringen arbeider samtidig med ytterligere videreutvikling av allmennlegetjenesten, for å gjøre den bærekraftig i møte med fremtidige utfordringer.
Bedre forebygging og behandling av pasienter med kroniske sår er avhengig av flere faktorer og må møtes med et bredt sett med virkemidler. Som beskrevet over er regjeringens viktigste tiltak å;

- styrke allmennlegetjenesten
- oppdatere og revidere Nasjonal diabetesplan
- stimulere til nye måter å organisere tjenestene på
- styrke det forebyggende arbeidet i hele helse- og omsorgstjenesten
- bedre samhandlingen innad og mellom forvaltningsnivåene

Pasienter med kroniske sår er avhengig av helhetlige helsetjenester og regjeringens tiltak adresserer dette.