Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til digitaliserings- og forvaltningsministeren

Dokument nr. 15:256 (2023-2024)
Innlevert: 27.10.2023
Sendt: 30.10.2023
Besvart: 07.11.2023 av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Vil statsråden ta initiativ til å åpne nettet, hvis aktørene ikke ønsker å gjøre det selv slik at det blir mer konkurranse og lavere priser for kundene?

Begrunnelse

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet mener konkurransen om å levere bredbåndstjenester er for dårlig. En ny analyse av brebåndmarkedet har pekt på klare utfordringer med lav konkurranse og liten mulighet for at kundene selv kan velge bredbåndleverandør. Konsekvensen av den lave konkurransen på bredbånd bidrar til at kunder opplever høyere priser, og et dårligere tilbud. Dette skyldes i dag at Norge på bredbånd operer med et lukket nett, og gjør at tilbydere som vil konkurrere om å levere nett i det samme område må legge ekstra fiber. I land som Sverige og Danmark operer de med åpne nett. Dette har bidratt til at det er mindre overbygging av fiber og at prisene på bredbånd er lavere enn i Norge.

Karianne O. Tung (A)

Svar

Karianne O. Tung: Bredbåndsmarkedet i Norge er preget av et stort antall aktører, både nasjonale, regionale og lokale aktører. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) fatter vedtak for å regulere markedene for elektronisk kommunikasjon i Norge. Som ledd i denne oppgaven gjennomfører NKOM, med noen års mellomrom, analyser av grossistmarkedet for bredbåndstilgang. Disse analysene ligger til grunn for å vurdere om markedet fortsatt skal reguleres, og om det skal utpekes én eller flere tilbydere med sterk markedsstilling. Tilbyder med sterk markedsstilling pålegges gjennom enkeltvedtak (såkalte «markedsvedtak»), særskilte forpliktelser som er egnet til å bøte på de faktiske og potensielle konkurranseproblemene som den sterke markedsstillingen kan medføre, jf. lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) kapittel 4.
Telenor er i dag utpekt som tilbyder med sterk markedsstilling i grossistmarkedet for bredbåndstilgang, og er derfor pålagt å åpne bredbåndsnettene sine for andre tilbydere. Det er derfor ikke helt riktig som representanten Njåstad hevder at «Norge på bredbånd opererer med et lukket nett». Men det stemmer at de kundene som ikke er fysisk koblet til Telenors nett, eller befinner seg nær Telenors nett, normalt ikke kan velge mellom ulike tilbydere av internettilgang over den fysiske bredbåndsinfrastrukturen de er koblet til. Derimot vil en kunde som er fysisk tilkoblet Telenors nett, i prinsippet kunne velge en annen tilbyder av internettilgang enn Telenor, forutsatt at det er andre tilbydere som benytter seg av muligheten til å tilby slik tilgang til den aktuelle adressen.
Som representanten Njåstad peker på, har Nkom utarbeidet en ny analyse av bredbåndsmarkedet i Norge, som ble offentliggjort 15. juni i år. I analysen konkluderes det med at konkurransen om å levere bredbåndstjenester i Norge ikke er god nok, og Nkom har derfor varslet at det er behov for endringer i reguleringen for å øke valgmulighetene og hindre at enkelttilbydere utnytter sin sterke markedsstilling. Helt konkret konkluderes det i analysen med at grossistmarkedet for bredbåndstilgang i Norge, kan deles opp i 22 ulike geografiske markeder. For 12 av disse markedene har Nkom varslet at det vil utpekes en tilbyder med sterk markedsstilling. Når en tilbyder er utpekt med sterk markedsstilling i et marked, skal tilbyderen pålegges én eller flere forpliktelser som følger av ekomloven kapittel 4.
Analysen, og tilhørende konklusjoner, har vært på høring til 2. oktober, og Nkom har mottatt 33 høringsinnspill. Nkom har nå startet arbeidet med å gjennomgå høringsinnspillene og vurderer samtidig hvilke plikter eventuelle nye tilbydere med sterk markedsstilling skal pålegges.
Det følger av ekomloven, jf. § 10-2, at Kommunal- og distriktsdepartementet ikke kan instruere Nkom, verken generelt eller vedrørende den enkelte sak, ved behandling av saker blant annet etter §§ 4-1 til 4-10. Det er disse bestemmelsene i loven som utgjør hjemmelsgrunnlaget for Nkoms regulering av tilbydere med sterk markedsstilling. Dette betyr at heller ikke jeg som statsråd i første instans kan avgjøre hvordan markedene for elektronisk kommunikasjon skal reguleres, herunder om bredbåndsaktørene skal bli pålagt å åpne nettene sine.
Det følger videre av ekomloven at departementet skal avgjøre klager over enkeltvedtak som Nkom fatter med hjemmel i eller i medhold av nevnte lov. Dette medfører at dersom Nkom gjennom nye markedsvedtak fastsetter ny regulering av bredbåndsmarkedene, og disse markedsvedtakene påklages av én eller flere berørte parter, vil disse klagene bli behandlet av departementet.
Departementet har for tiden flere klager på tidligere vedtak som gjelder bredbåndsmarkedet til behandling. Jeg kan ikke forskuttere departementets behandling verken av foreliggende klager eller eventuelle klager på Nkoms fremtidige vedtak. Jeg kan derfor per i dag heller ikke svare på om jeg vil ta initiativ til å åpne nettet eller påvirke reguleringen av åpne nett på annen måte. Det følger av loven at dette vil avgjøres av fremtidige behandling av klager.