Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:251 (2023-2024)
Innlevert: 27.10.2023
Sendt: 30.10.2023
Besvart: 06.11.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Nylig kom informasjonen om at regjeringen utsetter havvindfristen igjen. I land etter land ser vi også havvindprosjekter som blir kansellert eller utsatt pga. høye kostnader, lav lønnsomhet og andre utfordringer. Havvind er regjeringens hovedsatsing for mer kraft, men det ser ut til å la vente på seg. Kjernekraft har blitt avslått av regjeringen tidligere, med argumenter om det er langt fram og kostbart.
Kan statsråden avklare om regjeringen har noen plan B for storstilt kraftutbygging, og om man vurderer kjernekraft med nye øyne?

Begrunnelse

E24 skriver:

"De siste årene har kostnadene for havvind økt noe voldsomt. Equinor har utsatt et prosjekt i Norge og sliter med betingelsene på et annet i USA. På en auksjon i Storbritannia meldte ingen av utbyggerne interesse.
Allerede i juni indikerte Aasland at auksjonen på Sørlige Nordsjø II ville avlyses dersom ikke minst seks aktører melder sin interesse i den såkalte prekvalifiseringsrunden.
Dette i et brev til energi- og miljøkomiteen på Stortinget som E24 har fått innsyn i.
Aasland bekrefter til E24 at regjeringen vil vurdere å utsette auksjonsrunden dersom færre enn seks aktører viser interesse ved fristen 15. november.
Og dersom det ikke kommer noen bud i auksjonsrunden, vil Aasland vurdere å utsette prosjektet og la det inngå i en senere tildelingsrunde i 2025."

Kostnadene innen havvind har gått komplett motsatt vei av det mange analysebyråer har spådd, og flere aktører sliter med å regne prosjekter hjem over hele verden.
Hvis satsingen ikke bærer frukter, og regjeringens planlagte kraftforbruk opprettholdes, da har man stort underskudd på kraft. Det er derfor interessant å vite om regjeringen har noen plan B.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Regjeringens klare mål er at tilgang på ren og rimelig kraft skal være et fortrinn for norske husholdninger og norsk industri. Dette arbeidet er vi godt i gang med. NVE har nylig lagt fram sin siste Langsiktige kraftmarkedsanalyse, hvor det framkommer at kraftbalansen vil bli svekket fram til 2030. Samtidig peker NVE på at det er stor usikkerhet i forbruksframskrivningene. Fra 2030 forventer NVE at utbyggingstakten i ny kraftproduksjon vil ta seg opp, og at kraftbalansen igjen vil styrkes. En stor del av denne nye produksjonen vil være havvind.
Regjeringen har en ambisjon om å tildele prosjektområder med potensial for 30 GW havvindproduksjon på norsk sokkel innen 2040. Regjeringen har lyst ut de første konkurransene om prosjektområder, og planlegger å tildele prosjektområde i Sørlige Nordsjø II på nyåret 2024. Neste havvindutlysning planlegges i 2025.
Regjeringen har samtidig vært tydelige på at det er en samlet innsats for mer kraftproduksjon, mer energieffektivisering og mer nett som er løsningen på utfordringene framover. Vi har blant annet foreslått og fått gjennomført en historisk styrking av energimyndighetene og viderefører dette i forslaget til budsjett for 2024. Styrkingen skal bidra til at saksbehandlingstiden i konsesjonssaker går ned. Vi har lagt frem en handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi. Vi har også lansert en handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet, som inneholder flere viktige tiltak for å sørge for mer nett og mer effektiv bruk av nettet vi har. Samlet vil arbeidet bidra til et mer robust kraftsystem.
Jeg mener kjernekraft i dag ikke er et godt alternativ for Norge. Å introdusere kjernekraft i det norske kraftsystemet vil være kostbart, ta lang tid, komme med problemstillinger knyttet til radioaktivt avfall og vil derfor ikke være løsningen på de utfordringene vi nå står overfor. På lang sikt kan det ikke utelukkes at ny kjernekraftteknologi vil kunne være interessant også for Norge. Derfor følger vi den løpende teknologiutviklingen innenfor feltet, blant annet gjennom den nukleære forsknings- og utdanningsvirksomheten som norske aktører gjennomfører. Dette er i tråd med Energikommisjonens anbefaling.