Skriftlig spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:224 (2023-2024)
Innlevert: 24.10.2023
Sendt: 24.10.2023
Besvart: 01.11.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Bård Ludvig Thorheim (H)

Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Når vil det frigis mer nettkapasitet for bedrifter som står i kraftkø i Nord-Norge, og hvordan vil det påvirke Statnetts beregning av kraftbalansen i nord dersom NVE utlyser havvindfeltet Nordvest A allerede i 2025 slik Høyre har foreslått?

Begrunnelse

Det vises til tidligere spørsmål fra undertegnende representant om det ville frigis mer nettkapasitet i NO4 i lys av "krafttak for Finnmark" som innebærer planer om å realisere store mengder vindkraft på land i Finnmark innen 2030 og at gassturbinene på Melkøya om nødvendig vil benyttes etter 2030.
Statsråden svarte positivt på at det nå kunne frigis mer nettkapasitet og viste til at Statnett gjør en konkret vurdering av hvor mye nettkapasitet som skal frigis i NO4. Det er flere måneder siden svaret og det må legges til grunn at Statnett har hatt god tid til å gjøre sine vurderinger og konkluderer. Samtidig står hundrevis av bedrifter i stampe fordi de ikke får tilgang på nettkapasitet, ikke får utviklet driften sin, eller bidratt til grønn omstilling.
Det vil samtidig være nyttig å vite hvordan det slår inn på Statnetts beregning av kraftbalansen i NO4 tidlig på 2030-tallet dersom havvindfeltet Nordvest A tas med i runden for utlysning i 2025 og det gjøres nødvendige avklaringer fra regjeringen av rammevilkår for havvind i tilknytning til Goliat- og Snøhvitfeltene, slik Høyre har foreslått. Ifølge Statnett kan det på Helgeland tilknyttes inntil 1 400 MW havvind til sentralnettet i Rana-området.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: I forbindelse med godkjenning av Snøhvit Future-prosjektet, satte regjeringen en ambisjon om betydelig utbygging av kraftproduksjon og nett i Finnmark. Jeg har bedt NVE om å prioritere konsesjonssøknader om nett og kraftproduksjon i nord, med særlig vekt på Finnmark, og bedt Statnett om å prioritere nettutvikling i Planområde nord. Regjeringen har som mål at det etableres ny kraftproduksjon i Finnmark på nivå med det økte uttaket til Snøhvit Future innen 2030, forutsatt at konsesjoner innvilges.
Statnett har ansvaret for å vurdere hvilket forbruk det er driftsmessig forsvarlig å gi tilknytning til i transmisjonsnettet. Statnett varslet 31. oktober d.å. på sine nettsider at de har besluttet å reservere kapasitet til 465 MW økt forbruk nord for Ofoten. Dette gjelder for syv forbruksaktører som fordeler seg over hele området, fra Lofoten til Øst-Finnmark. Deler av dette volumet, 250 MW, er kapasitet inndratt fra kunder som tidligere har fått reservert kapasitet, men som Statnett vurderer at ikke har tilstrekkelig realisme og framdrift. De resterende 215 MW er ny kapasitet som følge av regjeringens kraftløft for Finnmark. Ifølge Statnett vil en forventning om økt kraftproduksjon i nordområdet gi grunnlag for å frigi denne kapasiteten. Totalt har Statnett nå reservert om lag 1400 MW nord for Ofoten. 290 MW av det økte volumet vil tilknyttes nettet med vilkår som sikrer forsyningssikkerheten. Deler av reservasjonsvolumet vil også forutsette nettforsterkninger. Jeg legger til grunn at Statnett i sine vurderinger legger gjeldende vedtak, samt departementets godkjenning av plan for Snøhvit Future-prosjektet til grunn.
NVE leverte i april 2023, sammen med en direktoratsgruppe, et forslag til 20 områder som kan egne seg for havvind. Departementet inkluderer alle 20 områdene i det videre arbeidet og har bedt NVE om å gjennomføre en strategisk konsekvensutredning av Vestavind B, Vestavind F og Sørvest F med sikte på utlysning i 2025. Det gjennomføres også strategisk konsekvensutredning av de øvrige 17 områdene med sikte på eventuell åpning og tildeling i senere tildelingsrunder.
NVE fraråder at Nordvest A, og øvrige Nordavind- og Nordvestområder, inngår i arbeidet fram mot utlysning for 2025. Jeg deler denne vurderingen. Dette skyldes flere forhold. Områdene er mindre modne, det er kjente interessekonflikter og det er behov for mer kunnskap. For flere av områdene har det gjennom høring av program for strategisk konsekvensutredning kommet innspill om at områdene ikke bør inkluderes i det videre arbeidet av hensyn til sameksistens. NVE anbefaler derfor at disse områdene inngår i en totrinnsprosess hvor det først gjennomføres en strategisk konsekvensutredning der man innhenter fagkunnskap, systematiserer eksisterende data som har relevans for havvind, rangerer mellom områdene og belyser hva som må utredes, før en eventuell åpning. Jeg mener dette er viktig for legitimiteten til havvind at vi legger opp til gode prosesser. Nordvest A, og de øvrige områdene nord for Stad, er aktuelle for havvindutlysninger i etterfølgende år.