Skriftlig spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til næringsministeren

Dokument nr. 15:223 (2023-2024)
Innlevert: 24.10.2023
Sendt: 24.10.2023
Besvart: 08.11.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Bård Ludvig Thorheim (H)

Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): I en CNN-artikkel datert 20. oktober refereres det til at Kina vil prioritere grafitt til hjemmemarkedet fremfor eksport. Dette kommer kort tid etter at Kina har innført eksportrestriksjoner for de sjeldne jordartene gallium og germanium.
Hva gjør regjeringen for at Norge skal kunne produsere mer av disse råstoffene som vi har forekomster av og dermed styrke egen råvaretilgang for Norge og våre allierte?

Begrunnelse

Kontroll med strategisk viktige mineraler og verdikjeder i industrien er har klatret til topps på den sikkerhetspolitiske agendaen. Norge som et av de mest mineralrike landene i Europa har et særlig ansvar overfor våre allierte og venner i Europa og transatlantisk.
Det grønne skiftet, industri for batterier, elbiler og halvledere er helt avhengig av grafitt og en rekke sjeldne jordarter. Norge er allerede Europas største leverandør av noen typer naturlig grafitt som produseres på Senja, ved Skaland Graphite. Vi har i tillegg store forekomster av grafitt i Vesterålen, Glomfjord og noe i Bamble, ifølge NGU. For gallium er mye av råmaterialet som inngår i aluminiumsverket til Alcoa i Mosjøen godt egnet for fremstilling av gallium. Dette er bare noen eksempler på mulighetene som finnes i Norge og som regjeringen tilsynelatende hverken har fokus på eller planer om å følge opp i samarbeid med mineralnæringen og -industrien.
Regjeringen bør snarest skaffe seg en bedre oversikt over Norges muligheter til å erstatte strategisk viktige mineraler og sjeldne jordarter hvor avhengigheten fra ikke-allierte land er for sterk i dag, legge til rette for økt verdiskaping fra mineraler i Norge, og inngå tettere samarbeid på området med EU og land som USA, Canada og Australia.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Den globale omstillingen fra økonomier drevet av fossil energi til samfunn basert primært på fornybar energi er utfordrende. Produksjon av fornybar energi er materialkrevende og medfører at verden må øke utvinningen av en lang rekke metaller og mineraler, heriblant grafitt for batterier, sjeldne jordarter for sterke magneter, og gallium og germanium for bl.a. halvledere, optikk og annen elektronikk. Disse nevnte mineralene og metallene inngår i de råvarene som bl.a. Europakommisjonen anser som kritiske, og som er utsatt for høy forsyningsrisiko og har stor økonomisk betydning for europeisk industri.
Tilgang på kritiske råvarer er en avgjørende rammebetingelse for industrielle verdikjeder til det grønne skiftet. Norge er i dag en viktig produsent av kritiske råmaterialer i Europa, med både utvinning og en betydelig industriproduksjon av særlig metaller, men også flere andre materialer som grafitt og silisium.
Regjeringen har tatt flere grep for å styrke sin satsing på mineralfeltet de siste to årene. I Nærings- og fiskeridepartementet er det etablert en egen mineralseksjon. Dette har styrket saksbehandlingskapasiteten og derigjennom arbeidet med å redusere saksbehandlingstiden på søknader og klagesaker etter mineralloven. I juni i år la regjeringen frem den første mineralstrategien på ti år. Strategien skal legge til rette for økt aktivitet i norsk mineralnæring. Mitt mål er at de norske mulighetene skal utnyttes og at Norge samtidig skal være et foregangsland ved å gjøre den globale råvareforsyningen mer bærekraftig. Derfor har regjeringens mineralstrategi det uttalte målet at Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring.
Tidligere i høst la regjeringen også frem det oppdaterte veikartet for Grønt industriløft, regjeringens storsatsning på omstilling og utvikling av norsk industri. Der varslet vi at regjeringen i løpet av høsten vil styrke kapitalvirkemidlene med 15 milliarder kroner, for å sette fart på omstillingen. Dette vil også være relevante for gode mineralprosjekter i Norge med potensiale for å styrke omstillingsevnen.
Norge har et stort potensial for produksjon av en rekke kritiske råvarer og er i dag Europas viktigste produsent av naturlig grafitt. Grafitt har flere anvendelser, men er blant annet et viktig anodemateriale i bilbatterier, og brukes til ulike formål i bilindustrien. Ifølge NGU er mulighetene for å identifisere ytterligere drivverdige grafittforekomster betydelig, og det er pågående kommersiell leteaktivitet i de områdene som NGU anser som mest lovende Norge har også flere selskaper som arbeider for å realisere produksjon av syntetiske grafittprodukter. Selskaper som ViaNode og Bergen Carbon Solutions retter seg begge inn mot blant annet markedet for anodematerialer av grafitt, som forventes å vokse betydelig i årene fremover.
I mineralstrategien har regjeringen lagt frem tiltak for å bedre kunnskapen om det norske mineralpotensialet, spesielt for kritiske råvarer, og legge til rette for økt letevirksomhet i Norge. NGU ble tildelt 20 millioner kroner over årets statsbudsjett øremerket økt mineralkartlegging. For 2024 har regjeringen foreslått at NGUs ordinære budsjett økes med 10 millioner kroner, mens øremerkingen videreføres med fem millioner kroner. NGU har også en oppgave med å markedsføre det norske ressurspotensialet overfor nasjonale og internasjonale interessenter. I mineralstrategien har jeg lagt til rette for å redusere saksbehandlingstiden gjennom en økt bevilgning til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard og gjennom tiltak for økt koordinering mellom de ulike saksbehandlende myndigheter. Jeg vil videre be Norges forskningsråd om å gjøre en analyse av behovene for ny forskning og kunnskap som kan bedre mulighetene for fremtidig utvinning.
Norge arbeider sammen med EU for å dyrke frem fremtidens teknologier i Europa, og det er en av grunnene til at regjeringen har tatt initiativ til et industripartnerskap med EU om batterier og mineraler. Norge og EU har felles interesse i robuste og bærekraftige verdikjeder og Norge er en attraktiv råvareprodusent med et betydelig potensial for ytterligere produksjon. Norge deltar også i det amerikanske initiativet, Minerals Security Partnership, hvor vi sammen med bl.a. USA, Canada, Australia og europeiske land samarbeider om å sikre robuste og transparente verdikjeder for kritiske råmaterialer. Jeg anser internasjonale partnerskap som sentrale virkemidler for fortsatt utvikling av norsk mineralnæring og industri. Norsk råvareproduksjon er et bidrag til bærekraftige og robuste industrielle verdikjeder for Europa og USA. Norsk økonomi er tett knyttet til europeiske land, og det samme gjelder verdikjedene i industrien. Ved å legge til rette for utviklingen av økt norsk produksjon av kritiske råmaterialer bidrar vi derfor til å styrke europeiske verdikjeder og det langsiktige grunnlaget for norsk industrivirksomhet.