Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:222 (2023-2024)
Innlevert: 24.10.2023
Sendt: 24.10.2023
Besvart: 01.11.2023 av utenriksminister Espen Barth Eide

Alfred Jens Bjørlo (V)

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): Deler utenriksministeren vurderinga frå Genteknologiutvalet sitt fleirtal om at eit generelt forbod mot import av GMO-varer strir mot EØS-avtalen og WTO og utgjer ein rettsleg risiko for Noreg som stat, og har Utanriksdepartementet tidlegare uttalt seg om/ hatt synspunkt på denne problemstillinga i samband med einskildsaker om GMO-importsøknader?

Begrunnelse

I NOUen «Genteknologi i en bærekraftig fremtid», levert av Genteknologiutvalget i juni, meiner fleirtalet at Noregs forbodspolitikk på import av GMO til mat og fôr strir mot internasjonale handelsavtalar og ber Utanriksdepartementet gjere tydeleg det rettslege grunnlaget for eksisterande og framtidige forbod.
Utvalsfleirtalet viser til at det eine forbodet grunngjeve i etiske omsyn knytt til sprøyting med eit visst sprøytemiddel i dyrkingslandet ikkje er legitimt fordi 1) det ikkje er noko som tyder på at produktet blir sprøyta med det aktuelle sprøytemiddelet – det var ikkje ein del av den omsøkte bruken for det genmodifiserte produktet og 2) at det blir importert ei rekkje konvensjonelle matprodukt sprøyta med sprøytemiddelet utan at det blir vurdert å gå ut over den norske offentlege moralen.
Utvalet viser vidare til at tre forbod grunngjevne i føre-var-omsyn knytt til miljørisiko ikkje er legitime fordi både dei norske og europeiske risikovurderingsorgana fastslår at desse produkta ikkje inneber nokon sannsynleg miljørisiko, verken generelt eller i Noreg spesielt. Det blir fastslått vidare, seinast i ei fornya vurdering frå 2022, at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkeleg for å trekkje ein slik konklusjon, og derfor at uvissa – som føre-var-prinsippet er meint å handtere – er låg.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Regulering av genmodifiserte organismer (GMO) berører spørsmål under Helse- og omsorgsdepartementets, Klima- og miljødepartementets, Landbruks- og matdepartementets og Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområder. Regjeringen er opptatt av at Norge skal respektere sine folkerettslige forpliktelser, herunder EØS-avtalen og WTO-regelverket. Så langt har regjeringen ikke vurdert å innføre et generelt forbud mot import av GMO-varer. Det har derfor ikke vært lagt opp til en rettslig utredning av dette spørsmålet fra regjeringens side. Utenriksdepartementet gjorde imidlertid for noen år siden EØS- og WTO-rettslige vurderinger av spørsmål knyttet til forbud mot spesifikke GMO-produkter. UD påpekte da momenter som generelt bør inngå i vurderinger av eventuelle importforbud for slike produkter.
UD viste til at forbud mot import av varer i utgangspunktet er i strid med materielle bestemmelser både i EØS-avtalen og WTO-regelverket. Det må derfor vurderes om slike tiltak likevel kan rettferdiggjøres etter unntaksbestemmelser. I henhold til EØS-avtalen, presiserte UD at det blant annet må vurderes hvorvidt et importforbud er begrunnet i såkalte legitime hensyn, om forbudet står i forhold til de hensyn som det er ment å ivareta, og om forbudet er konsistent i forhold til politikken som følges. WTO-rettslig påpekte UD at det må vurderes om forbudet er begrunnet i konkrete formål angitt i avtalen. Hvis et forbud skal begrunnes i «beskyttelse av offentlig moral», viste UD til at det må vurderes om tiltaket er nødvendig for å oppnå beskyttelse av den aktuelle moralske bekymringen, og om forbudet innebærer uvilkårlig og uberettiget diskriminering av land hvor forholdene ellers er like.