Skriftlig spørsmål fra Nikolai Astrup (H) til digitaliserings- og forvaltningsministeren

Dokument nr. 15:219 (2023-2024)
Innlevert: 23.10.2023
Sendt: 24.10.2023
Besvart: 02.11.2023 av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung

Nikolai Astrup (H)

Spørsmål

Nikolai Astrup (H): Kan statsråden gjøre rede for status i arbeidet med de syv livshendelsene i digitaliseringsstrategien for offentlig sektor (2019-2025), herunder hva som er gjort, hva som gjenstår av arbeid, eventuelle lovmessige eller øvrige barrierer som må løses, eventuelle investeringer som må foretas fra stat og/eller kommune og når det kan forventes at arbeidet med de syv livshendelsene vil være sluttført?

Begrunnelse

Ber om konkrete svar for hver enkelt livshendelse.

Karianne O. Tung (A)

Svar

Karianne O. Tung: Ambisjonen om sammenhengende tjenester er satt i Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge, og i digitaliseringsstrategien for offentlig sektor, Én digital offentlig sektor (2019–2025).
I digitaliseringsstrategien er det prioritert å lage sammenhengende tjenester innenfor sju livshendelser. Livshendelsene følges opp av regjeringen ved at ansvaret for de ulike livshendelsene er plassert i fem departementer. Departementene har tildelt ansvaret for oppfølging av livshendelsene til ulike direktorater. Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) følger også opp livshendelsene gjennom sin samordningsrolle.
Eierdirektoratene rapporterer status for hver enkelt livshendelse til Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) to ganger årlig (innen 1. februar og 1. september), ifm. oppdatering av handlingsplanen for digitaliseringsstrategien for offentlig sektor.
Nedenfor gir jeg en generell omtale av status og utfordringer knyttet til arbeidet. Deretter følger omtale per livshendelse. Omtalene er basert på innspill fra Digdir, som igjen er basert på informasjon fra ansvarlige virksomheter for livshendelsene gitt til Digdir 1. september i år.

Generelt om status i livshendelsene

Alle livshendelsene har en definert ambisjon for arbeidet. Noen følger direktoratets samfunnsoppdrag, andre tar et tydeligere brukerperspektiv med bakgrunn i brukerinnsikt, og andre har et større fokus på enkelttiltak. Alle livshendelsene har kartlagt sluttbrukerens opplevelser (brukerreisen) og jobber med konkrete tiltak, bortsett fra «Få barn» som har ferdigstilt arbeidet.
To av livshendelsene er på plan (Ny i Norge og Miste og finne jobb), tre av livshendelsene har mindre forsinkelser (Alvorlig sykt barn, Starte og drive en bedrift og Starte og drive frivillig organisasjon), og en av livshendelsene (Dødsfall og arv) er forsinket. Seks av livshendelsene rapporterte i september 2023, at de har levert en viss grad av verdi for sluttbruker, mot tre fra forrige rapportering.

De viktigste utfordringene som er rapportert fra livshendelsene til Digdir

Direktoratene rapporterer at regelverkshindringer, som står i veien for deling av data, er en utfordring. Departementene har satt i gang et arbeid for å konkretisere regelverkshindringene.
Det er en utfordring at aktører som får kostnader ved digitaliseringstiltak kan være andre enn de som får gevinstene av det samme tiltaket. Dette kan føre til at tiltak som totalt sett er samfunnsøkonomisk lønnsomme, ikke gjennomføres eller gjennomføres uten tilstrekkelig samarbeid mellom berørte parter. Direktoratene peker også på utfordringer knyttet til langsiktig drift og forvaltning av løsningene som utvikles.
For enkelte av livshendelsene er såkalt teknisk gjeld en utfordring. Arbeids- og velferdsetaten har for eksempel en del gammel teknologi og fagsystemer som gjør det utfordrende å utvikle ny funksjonalitet knyttet til moderne løsninger.
Finansieringsbehovet varierer mellom livshendelsene og mellom de enkelte tiltakene innenfor arbeidet tilknyttet hver livshendelse.

Om hver livshendelse

Få barn (Ansvar: Arbeids- og inkluderingsdepartementet/Arbeids- og velferdsetaten)
For denne livshendelsen er det de siste årene levert flere tjenester knyttet til bl.a. foreldrepenger, engangsstønad, barnetrygd og enslig forsørger. Arbeids- og velferdsetaten melder at arbeidet med livshendelsen er sluttført på deres områder. Begrunnelsen er at målsettingene, slik det er definert av OECD, er ferdigstilt.
OECD måler sin eGovernment Benchmark fire områder innenfor familierelaterte tjenester:

• Informasjon om permisjonsordninger for foreldre
• Skaffe personnummer til barnet
• Registrere foreldreansvar
• Søke om barnetrygd

På disse områdene har Arbeids- og velferdsetaten gjennomført en rekke forbedringer i sine tjenester. Samtidig vil andre etater fortsette pågående arbeid innen eget ansvarsområde for at brukerne skal få bedre tjenester. Et eksempel er regjeringens satsing på digitale helsekort for gravide.
Alvorlig sykt barn (Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet/Helsedirektoratet)
Målet for arbeidet med livshendelsen er at familier med barn som har sammensatte behov skal oppleve et persontilpasset og forutsigbart tilbud.
Eksempler på pågående aktiviteter:
• Enklere hverdag for barn med sammensatte behov
o Digitaliseringstiltaket «Enklere tilgang til informasjon» har fått støtte fra Medfinansieringsordningen i 2022. Tiltaket er i gang med utvikling av teknisk løsning for informasjonsutveksling (et minste brukbare produkt). Informasjonsassistenten skal sammenstille relevant informasjon fra ulike offentlige kilder, slik at det blir enklere for innbyggere å finne den informasjonen de trenger. De utforsker også muligheten for å bruke kunstig intelligens (KI) i arbeidet, gjennom StartOff.
• Videreutvikling av prosess for samhandling og brukerinvolvering i Flekkefjord kommune m.fl. aktører
o Livshendelsen Alvorlig sykt barn har fått finansiell støtte og rådgivning fra Stimulab, gjennom to tiltak (i 2020 og 2023).
Miste og finne jobb (Ansvar: Arbeids- og inkluderingsdepartementet/Arbeids- og velferdsetaten)
«Flere i arbeid» er ett av Arbeids- og velferdsetatens hovedmål. Etaten samarbeider med brukere og samarbeidspartnere for å møte brukernes og samfunnets behov.
Eksempler på pågående aktiviteter:
• Inkludering i arbeid må håndteres med nytenkning og bedre digitale tjenester, god støtte til arbeidsgivere, tiltaksarrangører og kvalifisering av arbeidsledige. Bedre samhandling med kommuner, helsesektor, utdanningssektor og arbeidsgivere for å øke overgang til arbeid er viktig. Ikke minst i det pågående moderniseringsprosjektet. «Flere i arbeid - enklere, raskere og bedre (P4» er det nå bl.a. lansert ny løsning for digital utveksling av informasjon med tiltaksarrangører. Det er også utviklet en nasjonal løsning for arbeidslivsentrene, slik at disse bedre kan støtte virksomheter som mottar tjenester fra sentrene. Videre er etaten i gang med utvikling av nye digitale løsninger for ytelsene dagpenger, arbeidsavklaringspenger, tiltakspenger og tilleggsstønader, samt forbedringer knyttet til oppfølging av de som trenger bistand for å komme i jobb.
Starte og drive bedrift (Ansvar: Nærings- og fiskeridepartementet/ Brønnøysundregistrene)
Det overordnede målet er å gjøre det enklere for den næringsdrivende i alle fasene bedriften gjennomgår (idé-, etablering-, drive- og avslutningsfase). Dette oppnås gjennom å se stegene den næringsdrivende må gjennom i sammenheng, og etablere sammenhengende forretningstjenester sett fra bedriftens og den næringsdrivendes ståsted. Tjenestene må henge sammen både på tvers av offentlig sektor, og på tvers av privat og offentlig sektor der det er relevant.
Eksempel på pågående aktivitet:
• Start din egen virksomhet på 24 timer (Digital selskapsetablering)
o Brønnøysundregistrene har i samarbeid med finansnæringen utviklet en digital løsning for selskapsetablering. Flere banker er snart i mål med sluttbrukerløsninger. En offisiell lansering av tjenesten er under planlegging. Målet er å redusere tiden det tar å registrere en virksomhet. Registrering av vedtekter, stiftelsesdokumenter og registrering i Enhetsregisteret kan utføres som en sammenhengende tjeneste. Prosjektet fikk støtte av Medfinansieringsordningen i 2020.
Starte og drive en frivillig organisasjon (Ansvar: Kultur- og likestillingsdepartementet)
Målet er forenkling og samordning av digitale tjenester til frivillig sektor slik at det frigjøres mer tid til aktivitet lokalt og sentralt.
En annen målsetning er å bidra til å realisere prinsippet om kun-én-gang. Dette innebærer at frivillige organisasjoner kun skal rapportere informasjon til det offentlige én gang.
Arbeidet er også forankret i Frivillighetsmeldingen. Meld. St. 10 (2018–2019) - regjeringen.no. Stortinget har gjennom anmodningsvedtak lagt klare føringer for arbeidet med forenkling for frivillig sektor. Intensjonen bak anmodningsvedtakene er i stor grad i overensstemmelse med målene for livshendelsen, og peker på forenklingspotensialet i Frivillighetsregisteret.
Eksempler på pågående aktiviteter:
• Lettere å finne frem til tilskuddsmidler for frivillige organisasjoner
o Tilskudd.no er i drift, og er i 2023 fortsatt samfinansiert- og organisert som et samarbeid mellom DFØ og Kultur- og likestillingsdepartementet.
o Nettsiden gjør det enklere å finne frem til egne tilskudd, og har oversikt over hvem som har fått midler fra de ulike ordningene. Det gjør forvaltningen mer transparent, da tilskudd.no også viser statlige tildelinger til frivillig sektor på mottaker- og kommunenivå.
o Tilskudd.no er koblet opp mot Frivillighetsregisteret slik at tildelingene også viser fordeling på ulike type frivillige organisasjoner (ICNP-kategorier).

• Oppfølging av rapporten Videreutvikling av Frivillighetsregisteret, som ble ferdigstilt i mai 2022.
o Gjennomgang av lov om register for frivillig virksomhet. Lovarbeidet igangsettes høsten 2023.
o Digitalt økosystem for deling av informasjon om frivillige virksomheter har fått tilsagn om midler fra Medfinansieringsordningen. Arbeidet har som målsetting at Frivillighetsregisteret skal inneholde flere og mer oppdaterte opplysninger. I tillegg skal Frivillighetsregisteret integreres bedre med andre statlige forvaltningssystemer og legge til rette for gjenbruk og deling av data.
o Gjennomgang av frivillighetsregisterloven har sluttidspunkt sommer 2025, mens «Digitalt økosystem» etter planen er avsluttet høsten 2026.
o Oslo kommune deltar i prosjektet.
Ny i Norge (Ansvar: Arbeids- og inkluderingsdepartementet/ Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi))
Arbeidet med livshendelsen Ny i Norge er satt i gang både for å gi den nyankomne gode tjenester, men har også et mål om mer sammenheng i de offentlige tjenestene og på systemsiden. Livshendelsen har tre prioriterte satsingsområder/tiltak: Helhetlig informasjon, Digitale brukerreiser og omforent datastrategi. I 2023 arbeides det med helhetlig informasjon.
Eksempler på pågående aktiviteter.
• Nye informasjonssider for flyktninger fra Ukraina:
o Informasjon til flyktninger fra Ukraina er publisert på nettsiden nyinorge.no. IMDi er ferdig med første del av Helhetlig informasjon til nyankomne: www.nyinorge.no gir helhetlig informasjon fra offentlige myndigheter til nyankomne ukrainere.
• Helhetlig informasjon arbeider videre med å inkludere informasjon til flere nyankomne enn ukrainere. I første omgang vil informasjon til andre asylsøkere og arbeidsinnvandrere prioriteres.
Dødsfall og arv (Ansvar: Kommunal- og distriktsdepartementet/Digitaliseringsdirektoratet)
Målet er å gi de etterlatte en opplevelse av sammenheng i tjenester fra det offentlige når de opplever dødsfall. Prosesser som i dag er kompliserte, analoge og papirbaserte skal forenkles. Gjennom digitalisering og deling av data skal det bli enklere for de etterlatte i en ellers vanskelig tid. Når noen mister sine nærmeste, er det mange praktiske ting som må løses, samtidig som de også må håndtere sin egen sorg. De etterlatte kan oppleve at det er vanskelig å finne informasjon om hvilke praktiske oppgaver de skal løse, og mange av oppgavene er lite sammenhengende.
Eksempler på pågående aktiviteter:
• Bedre oversikt for etterlatte og arvinger
o Skatteetaten har laget nye informasjonssider til etterlatte og arvinger: Dødsfall - Skatteetaten
o Digdir utvikler løsning for digitalt dødsbo. Dette skal gi arvinger en bedre oversikt over den avdøde sin formue og gjeld. Opplysningene skal samles inn automatisk.
• Etterlatte skal også kunne ta valg digitalt om gjennomføringen av en gravferd, i stedet for et papirskjema. Tiltaket digital gravferdsmelding har Statsforvalteren i Vestfold og Telemark ansvaret for. Planen er å lansere en løsning første halvdel av 2024. Tiltaket vil treffe kommunene. Dette prosjektet er finansiert med midler fra Medfinansieringsordningen.
• Bransjestandard for finansnæringen (Finans Norge – startet august 2023).
o Tiltaket skal bidra til at finansnæringen etablerer likere rutiner for hvordan de møter etterlatte ved dødsfall.
Representanten ønsker at jeg redegjør for når det kan forventes at arbeidet med de sju livshendelsene vil være sluttført. I digitaliseringsstrategien står det blant annet:
«Strategiperioden varer til 2025. Innen da bør aktørene være godt i gang med alle prosjektene, og ferdig med noen». De ulike livshendelsene er ulike i omfang og kompleksitet. De har derfor kommet ulikt langt, og vil også ha kommet ulikt langt ved utløp av strategiperioden. Arbeid med økt sammenheng i tjenestetilbudet til innbyggere, næringsdrivende og frivillig sektor er et kontinuerlig arbeid. I arbeidet med ny nasjonal digitaliseringsstrategi vil regjeringen vurdere hvordan arbeidet med sammenhengene tjenester kan videreføres og forsterkes.