Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til næringsministeren

Dokument nr. 15:206 (2023-2024)
Innlevert: 22.10.2023
Sendt: 23.10.2023
Besvart: 31.10.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Vurderer statsråden at regjeringen ligger an til å sikre deltakelse i EUs romprogram Iris2 i løpet av 2024?

Begrunnelse

EU har møtt den nye sikkerhetssituasjonen i Europa etter krigsutbruddet i Ukraina med helt ny giv i utviklingen av det sikkerhetspolitiske samarbeidet. Blant annet har man etablert et nytt romprogram med navn Infrastructure for Resilience, Interconnectivity and Security by Satellite – forkortet Iris2. Iris2 innebærer en ny satellittflåte som vil sørge for krypterte kommunikasjonskanaler og sikker nettilgang, blant annet for å beskytte medlemslandene mot ulike trusler. Ambisjonen er at det nye satellittprogrammet skal bli en sentral bærer av data, både for myndighets- og sivile formål i Europa. I en kronikk i DN 11. mars 2023 skriver Karsten Friis og Pernille Rieker at «full norsk deltagelse i Iris2 vil muliggjøre deling av måldata og bruk av norske militære kapasiteter mot innkommende trusler, samt legge til rette for sikker dataflyt for annen kritisk infrastruktur eller sårbare systemer under nasjonal kontroll.» Iris2 skal også brukes til maritim overvåkning i Arktis. Det vil være særdeles uheldig om dette gjøres uten norsk påvirkning på innretningen. I sum gir det seg selv at det vil være svært viktig for norsk sikkerhet å delta i programmet. Det vil også være viktig for norsk næringsliv. NHO skriver i en kronikk i Teknisk ukeblad 18. oktober at «uten en avtale mellom Norge og EU risikerer norske aktører å bli utestengt fra markedet i sektorer som skal benytte IRIS2 som databærer. Ett eksempel er norsk forsvarsindustri, som vil få begrensede muligheter til å levere til EU-land og delta i flernasjonale samarbeidsprosjekter med europeiske partnere, med svekket konkurransekraft som resultat.»
I debatt på Dagsnytt 18 tirsdag 17. oktober sa Utenriksministeren at Norge jobber for deltakelse i satellittprogrammet Secure Connectivity/Iris2. Basert på den uttalelsen framstår det ikke som det har vært mye framgang siden daværende utenriksminister i mai 2023 under EU/EØS-regjeringen sa at «EU-regelverket som etablerer [Secure Connectivity-]programmet åpner for at Norge skal kunne knytte seg til det gjennom en egen avtale. Regjeringen har satt i gang en prosess for å få på plass en avtale med EU som kan ivareta våre nasjonale interesser og norsk romindustri.» Vi vet at det haster med deltakelse både for norsk sikkerhet og norsk næringsliv.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Arbeidet for å muliggjøre norsk deltakelse i EUs program for sikker global kommunikasjon Secure Connectivity, som ofte omtales som IRIS2, har høy prioritet i regjeringen. Jeg mener at programmet er av stor betydning for norsk næringsliv og norsk og europeisk sikkerhet. Vi ba derfor i april 2023 om oppstart av en forhandlingsprosess med Europakommisjonen. Det er nedsatt en arbeidsgruppe for dette arbeidet under ledelse av Nærings- og fiskeridepartementet med deltakelse fra Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.
EØS-avtalen er ikke omtalt i EUs programforordning som grunnlag for deltakelse i Secure Connectivity for land som Norge. I utgangspunktet kan den derfor ikke benyttes som selvstendig grunnlag for norsk deltakelse. Hva slags avtaleform som er å foretrekke er primært noe EU nå må ta stilling til. Denne uklarheten gjør prosessen for norsk deltakelse mer tidkrevende enn den ellers ville vært. Vi venter i tillegg på at Europakommisjonen får et forhandlingsmandat fra Rådet, slik at vi kan komme videre med formelle forhandlinger. Fremdriften i arbeidet med norsk deltakelse til Secure Connectivity er således ikke avhengig av innsatsen på norsk side alene. Inntil slikt forhandlingsmandat foreligger har vi løpende og uformell dialog med Kommisjonen, som er positiv. Vi har også jevnlig kontakt med norsk næringsliv. Fra norsk side ønsker vi å sluttføre forhandlingsprosessen så raskt som mulig, og arbeider med sikte på dette.
Statsministeren samt statsråder og andre representanter fra Nærings- og fiskeridepartementet, Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet har også tatt opp saken i samtaler med EU og EUs medlemsland, for å skape forståelse for norske posisjoner, fremheve fordelene for EU og for å bidra til raskest mulig fremdrift. Dette vil vi fortsette med.
Avtalen vil på EUs side måtte ratifiseres av Europaparlamentet. Dette kan trolig ikke skje før etter valget i juni 2024. Det er derfor ikke mulig å si med sikkerhet når en avtale vil kunne tre i kraft. Jeg antar likevel at vi kan ha en avtale klar i løpet av 2024.