Skriftlig spørsmål fra Margret Hagerup (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:199 (2023-2024)
Innlevert: 20.10.2023
Sendt: 23.10.2023
Besvart: 31.10.2023 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Margret Hagerup (H)

Spørsmål

Margret Hagerup (H): Vil statsråden vurdere å oppheve begrensningen på maksimalt antall år praksis, slik at flere kan få tilgang til fagbrev på jobb, gjennom hele yrkeslivet?

Begrunnelse

Opplæringskontorenes landsforening (OKL) har gitt innspill om at begrensningen på antall år praksis i faget for å kunne benytte seg av ordningen «Fagbrev på jobb» er et hinder for at flere tar fagbrevet. Overstiger man denne grensen må man melde seg opp som praksiskandidat (privatist). OKL viser til at en del som ønsker å ta en utdanning innen yrkesfag kan ha høy terskel for å oppsøke skole og eksamen, noe som fører til at mange ikke velger å gå veien til fagbrevet som privatist.
Utfordringene kan være at fagplanene er for mange og for kompliserte å forstå. Her kan opplæringskontorene bidra med faglig oppfølging og veiledning under læretiden og sikre at flere ser det som oppnåelig å starte på en vei mot fagbrev på jobb.
Det er blant annet mange ansatte innenfor helsesektoren og utdanningssektoren som har jobbet som assistenter uten fagbrev i mange år, men som med hjelp av opplæringskontorene kan få bistand til å ta fagbrev på jobb. Man får da løftet og formalisert kompetanse hos den enkelte ansatte, og arbeidsgiver får økt kompetanse og potensiell verdiskaping i sin bedrift.
En endring i begrensningen om antall år med praksis kan potensielt bidra til at flere både kan og velger å benytte seg av ordningen Fagbrev på jobb.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Denne regjeringen er svært opptatt av å legge til rette for at flest mulig skal ha tilgang til opplæring og ha mulighet for å kvalifisere seg for arbeid eller videre studier gjennom hele livet. Det er viktig for den enkelte og det er viktig for samfunnet.
Det er mange voksne som har dårlige skoleerfaringer og som har høy terskel for delta i opplæring. Dette gjelder særlig de som er aktuelle for å ta et fagbrev. Derfor har det vært gjort mye de siste årene for å legge til rette for denne gruppen.
Voksne har tre veier til fagbrevet. Den ene er gjennom 2+2 ordningen, den andre er som praksiskandidat og den tredje er fagbrev på jobb. Disse ordningene retter seg mot ulike grupper voksne og på den måten utfyller de hverandre.
2+2-modellen bygger på den ordinære lærlingmodellen vi kjenner for ungdom. Forskjellen for voksne er at den avkortes på bakgrunn av den enkeltes realkompetanse.
Praksiskandidatordningen er en gammel og tradisjonsrik ordning som retter seg mot voksne som har stått lenge i samme yrke. Dette er en privatistordning som forutsetter 5 år eller lenger allsidig praksis i faget, men innebærer ikke opplæring før avleggelse av fagbrevet.
Fagbrev på jobb ble etablert i 2018. Den tar hensyn til at mange i dagens arbeidsliv har stor mobilitet og har mer variert yrkeserfaring før de bestemmer seg for å ta et fagbrev. Fagbrev på jobb er en opplæringsordning som forutsetter lærekontrakt mellom den enkelte kandidat, virksomhet og fylkeskommune. Det er imidlertid et krav om ett års allsidig praksis i faget i fulltidsstilling for å inngå lærekontrakt.
Fylkeskommunene har ikke plikt til å tilby fagbrev på jobb. Selv de med rett til videregående opplæring kan ikke kreve at retten oppfylles gjennom denne ordningen. En voksen som ønsker å ta fagbrev på jobb må ta kontakt med fylkeskommunen for å høre om de kan tilby dette. Fylkeskommunen har derfor rett til å bare gi tilbud som praksiskandidat til de som oppfyller kravene til det. Det er heller ikke noen bestemmelser som sier at dersom en kandidat har 5 års praksis så skal tilbudet være praksiskandidat og ikke fagbrev på jobb. Det vil være en skjønnsvurdering i det enkelte tilfellet i den enkelte fylkeskommune.
Det er åpenbart at fagbrev på jobb når en viktig gruppe voksne som kan ha en høy terskel for å ta et fagbrev. For skoleåret 2019-20 var det 105 kandidater som tok fagbrevet etter denne ordningen. For skoleåret 2021-22 var tallet økt til 481, hvorav de fleste i helsefagarbeiderfaget.
Denne regjeringen har derfor økt bevilgningene til ordningen over flere år og vi ønsker fortsatt en styrking av den. I statsbudsjettet for 2024 har vi foreslått å bevilge 83,2 millioner kroner til fylkeskommunene for å stimulere til ytterligere bruk av fagbrev på jobb. Det er en økning på 23,2 millioner kroner fra 2023.
Regjeringens mål er at voksne som ønsker å ta et fagbrev skal få ta det etter de forutsetningene de har og etter den ordningen som passer best for den enkelte.
Samtidig vet vi at fagbrev på jobb praktiseres ulikt i fylkeskommunene. Derfor har vi også varslet i statsbudsjettet for 2024 at vi vil kartlegge praktiseringen av ordningen i de ulike fylkeskommunene for å vurdere om det er behov for å gjøre noen justeringer.