Bjørnar Moxnes (R): Hva vil utenriksministeren gjøre for at advarslene og anbefalingene fra FNs menneskerettighetssystem og forpliktende internasjonale menneskerettighetskonvensjoner tas til følge og overholdes av britiske myndigheter i forbindelse med arrestasjonen av WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange, og hva tenker ministeren om følgene for pressefriheten i Norge og Europa av USAs nye praksis med å straffeforfølge individer i Europa for publisering og kildebeskyttelse som til nå har vært normal praksis i vestlige, inkludert norske, medier?
Begrunnelse
Denne uken tildelte Norsk PEN Julian Assange Ossietzkyprisen 2023 for sitt kritiske pressearbeid og sin innsats med å varsle om kritikkverdige forhold i USA og de alliertes krigføring.
Storbritannia har åpnet for at Assange kan utleveres til USA, selv etter avsløringen om at CIA la planer for å drepe ham. USA ønsker å idømme Assange 175 års fengsel for publisering av dokumenter som avslører amerikanske krigsforbrytelser, tortur, ulovlig innblanding i andre land og drap på journalister.
New York Times har konkludert at det er vanskelig å skille juridisk mellom det Assange gjør og avisens egne journalistiske metoder: «å søke opp og publisere informasjon som embetspersoner ville foretrukket å holde hemmelig, inkludert graderte nasjonale sikkerhetsspørsmål». Assange rettsforfølges altså for det samme som norske medier gjorde da de offentliggjorde WikiLeaks-dokumentene.
Det er mange autoritære stater som forfølger og mishandler sine egne varslere, journalister og utgivere. USA er imidlertid alene om bruke eget rettsvesen til å straffeforfølge utgivere fra andre land i andre stater, her i Europa, slik det nå skjer i Assange-saken. Om USA lykkes vil også andre autoritære stormakter følge deres eksempel og gå utover egne grenser for å straffe andre lands journalister.
Obama-administrasjonen valgte å ikke tiltale Assange fordi det ville være et angrep på pressefriheten. I likhet med Donald Trump ser imidlertid Biden-administrasjonen bort fra hensynet til pressefriheten.
Norske PEN, Amnesty International, Human Rights Watch, og ytringsfrihets- og andre menneskerettsorganisasjoner i Norge og verden mener utlevering av Assange utgjør en trussel mot pressefriheten.
Ifølge FNs torturekspert er heller ikke USA
«en trygg stat når det gjelder bruken av tortur i saker som gjelder nasjonal sikkerhet». FNs spesialrapportør for utenomrettslige henrettelser fastslår at Assange nå er utsatt for «[…] en reell risiko for alvorlig brudd på sine menneskerettigheter».
FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling (UNWGAD) har også krevd løslatelse av Assange.