Skriftlig spørsmål fra Trond Helleland (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:195 (2023-2024)
Innlevert: 20.10.2023
Sendt: 23.10.2023
Besvart: 30.10.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Trond Helleland (H)

Spørsmål

Trond Helleland (H): Jeg viser til statsrådens svar på spørsmål 2586 og 2697, om stopp i planleggingsarbeid og arbeid med finansieringsanalyser for kommende bomprosjekt i påvente av ny NTP.
Er statsråden enig i at det er størrelsen på bompengebelastingen for trafikantene og ikke kostnadsutviklingen i prosjektene som skal avgjøre hvor mye størrelsen på «annen finansiering» (bompengene) skal utgjøre i prosjektene, og at dette er viktig å få avklart før NTP ferdigstilles?

Begrunnelse

Statsråden svarer på tidligere spørsmål

«at ikke alt arbeid med planlegging og forberedelser av nye prosjekt er satt på vent (...) herunder finansieringsanalyser i forbindelse med bompengeprosjekter.»

Likevel registreres det at Statens vegvesen setter arbeid med finansieringsanalyser på vent. Dette er særlig uheldig i store prosjekt med stor andel «annen finansiering» (bompenger), da dette også vil påvirke rammene for statlig del av finansieringen i NTP.
Jeg mener derfor det må være en prioritert oppgave og snarlig få avklart hvor stor bompengebelastningen vil bli for trafikantene i bompengeprosjekt.
Størrelsen på bompengene er ikke avhengig av endelige kostnadstall for prosjektene, men snarere hvor store bompengesatser som kan aksepteres lokalt og regionalt som grunnlag for bompengesøknaden de skal behandle og sende departementet.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: I arbeidet med ny Nasjonal transportplan 2025-2036 legges det til grunn at bompengepotensialet er bestemmende for bompengebidraget i det enkelte prosjektet, forutsatt lokalpolitisk vilje. Dette i tråd med prinsippene lagt ved behandlingen av St.meld. nr. 16 (2008-2009), jf. Innst. S. nr. 300 (2008-2009). Det innebærer en høy bompengeandel for prosjektene der potensialet er stort og det gis lokalpolitisk tilslutning til dette, mens bompengeandelen vil være lavere i områder der bompengepotensialet er lavt.
Statens vegvesen har i sine innspill til prioriteringer i ny Nasjonal transportplan gjennomført oppdaterte vurderinger av bompengepotensialet for alle større prosjekter i sin portefølje. Den endelige fastsettelsen av bompengetakster og bompengebidraget, også kjent som «annen finansiering», må imidlertid vurderes nærmere i hver enkelt bompengesak gjennom dialog med lokale og regionale myndigheter. For å kunne gjøre en slik vurdering, som danner grunnlaget for de endelige bompengevedtakene og bompengeproposisjon til Stortinget, er det imidlertid nødvendig å først ha klarhet i om prosjektet blir prioritert i den nye transportplanen, samt avklare rammene for den statlige finansieringen av prosjektene i kommende budsjetter.
Det er mange faktorer som påvirker bompengebidraget i et bompengeprosjekt – som bl.a. takstnivå, utbyggingsperiodens lengde og tidspunktet for innfasing av statlige midler.
Hvor store bompengetakster som kan aksepteres lokalt og regionalt vil også være avhengig av nytten prosjektet har for trafikantene og næringslivet i det aktuelle området. Trafikantnytten av prosjektet har videre betydning for trafikkgrunnlaget og trafikkutviklingen på den nye veien som igjen er avhengig av nivået på bompengetakstene.
I tillegg til ovennevnte er det viktig at flere bompengeprosjekter i samme område kan ses i sammenheng siden bompengepotensialet for ett prosjekt vil kunne påvirkes av bompengefinansiering av et annet prosjekt i samme område. Det vil være lokale myndigheter som er nærmest til å vurdere om bompengebelastningen for trafikantene i det aktuelle området vil være akseptabel. Staten pålegger ikke bompenger.
Videre er det også et viktig prinsipp at endelig kostnadsanslag for et prosjekt, og bompengepotensialet, må bygge på et mest mulig oppdatert og riktig kostnads- og trafikkbilde når prosjektet tas opp til bevilgning i Stortinget.
Investeringsplanene i Nasjonal transportplan følger prinsippene for porteføljestyring. Lavere bompengeandel enn først antatt i ett prosjekt vil, alt annet likt, innebærer et økt statlig bidrag. Dette vil dermed innebære at andre prosjekter må nedprioriteres, nedskaleres eller ev. bygges med redusert utbyggingstakt.