Naomi Wessel (R): Hvorfor er ikke Utsira med i arbeidsgruppene om nett og om sameksistens for Utsira Nord, og hva er regjeringens plan for å sikre lokale ringvirkninger i Utsira Kommune?
Begrunnelse
Om regjeringens planer om å bygge 1,5 GW havvind ved Utsira Nord gjennomføres, kan Utsira kommune bli en av Norges største kraftkommuner, på den måten at de vil ha store vindturbiner inntil 7 km fra øya. Samtidig er det ganske uklart hvilke gevinster kommunen får av det. Vindturbinene er planlagt bygd utenfor grunnlinja, slik at kommunen ikke kan få eiendomsskatt. Om strømkabelen skal føres i land på Utsira, er enda under utredning, noe Statnett hadde et offentlig møte om 18. oktober. Utsira kommune får være med i samarbeidsforumet for havvind, noe som bare skulle mangle, men er ikke med i undergruppa om nett - selv om de påvirkes svært mye av nettløsning - og får ikke være med i undergruppa om sameksistens - selv om det er de som skal leve med dette. 17. oktober endret regjeringen de kvalitative kriteriene for det andre åpnede havområdet, Sørlige Nordsjø. Alle henvisninger til lokale ringvirkninger er fjernet, og det skal verken konkurreres om bærekraft, sameksistens eller ringvirkninger generelt. Det er naturlig å frykte at det samme skal skje med Utsira Nord, som nå skal få en ny frist til neste år. Ordfører Marte Eide Klovning (Ap) sa til NRK i januar at:
"Vi ofrer solnedgangen vår for at Norge skal få den første utbyggingen med flytende havvindmøller. Det er klart vi skal ha noe igjen for det."
og
"Vi vil ha en trafostasjon her som sikrer oss beredskap i forhold til strømnettet. Vi vil ha penger til et fond. Vi vil ha eiendomsskatt for vindparken og vi vil ha lokale arbeidsplasser i form av en operasjonsbase, en dronebase og beredskap."