Skriftlig spørsmål fra May Helen Hetland Ervik (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:158 (2023-2024)
Innlevert: 18.10.2023
Sendt: 19.10.2023
Besvart: 27.10.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

May Helen Hetland Ervik (FrP)

Spørsmål

May Helen Hetland Ervik (FrP): Deler statsråden min bekymring over at narkotika virker å bli mer tilgjengelig og at narkotikabruken blant ungdom synes å øke, og hvilke konkrete grep vil statsråden foreta seg for forhindre en slik utvikling?

Begrunnelse

Det vises til forrige regjerings forslag til rusreform, som ble nedstemt i Stortinget av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet. På bakgrunn av de opplysninger jeg har mottatt, er det det som skjedde etter dette at Riksadvokaten og Høyesterett har foretatt en oppmykning i straffenivået for bruk og besittelse av mindre mengder narkotika. Det må sies å være et lite paradoks at denne oppmykningen er forankret i merknadene til en rusreform som ikke ble vedtatt. I forlengelsen av dette har også Riksadvokaten foretatt en ny fortolkning av straffeprosessloven, men den konsekvens at politiet ikke lenger har adgang til å benytte tvangsmidler i saker som gjelder bruk og besittelse av mindre mengder narkotika. Slik jeg ser det, basert på egen observasjon og tilbakemeldinger fra andre, så har dette ledet til at narkotika har blitt mer tilgjengelig for ungdom og det virker som om ungdommens bruk av narkotiske stoffer øker. Det ønskes derfor om en tilbakemelding på om statsråden deler min bekymring over den situasjonen vi nå opplever, det etterspørres også hvilke konkrete grep statsråden vil foreta seg for å forhindre en slik utvikling.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Narkotika ødelegger liv, og har store konsekvenser både for den enkelte, menneskene rundt og for samfunnet. I Norge er narkotika forbudt, og med denne regjeringen kommer narkotika fortsatt til å være forbudt. Vi vil ikke liberalisere norsk narkotikalovgivning. Samtidig er vi opptatt av å sikre at personer som er avhengige av narkotika, skal få hjelp og oppfølging – i stedet for følbare straffereaksjoner. Dette fremgår også av Hurdalsplattformen.
De vitenskapelig baserte undersøkelsene i regi av helsesektoren som gjennomføres årlig, er de fremste kunnskapskildene over rusbruk i samfunnet. Undersøkelsene viser en relativt stabilt rusbruk det siste tiåret. Det er likevel en markant økning av bruk av kokain de siste par årene i aldersgruppen 16-30 år. Økningen er størst blant unge i Oslo. Selv om det store flertallet av unge ikke har prøvd kokain, er jeg bekymret for den negative utviklingen på dette området.
Det er vanskelig å peke ut de viktigste årsaker til økt bruk av kokain blant unge. Det rapporteres imidlertid, bl.a. fra Det europeiske overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk, at mengden beslaglagt kokain som er forsøkt smuglet inn i Europa har hatt en kraftig økning de siste årene.
Regjeringen vil sikre at politiet fortsatt skal ha egnede virkemidler for å kunne avdekke og motvirke bruk og befatning med narkotika. Regjeringen har derfor nedsatt et utvalg som skal se nærmere på strafferettslige og straffeprosessuelle spørsmål i lys av den siste tids rettsutvikling på området. Formålet med utvalget som er satt ned, er å sørge for at problemstillingene knyttet til politiets virkemidler blir best mulig belyst, slik at regjeringen får et godt grunnlag for å vurdere behovet for eventuelle lovendringer på feltet.
Forebygging av kriminalitet og rusmisbruk er ikke en oppgave for politiet alene. Flere aktører har sentrale roller og ansvar i det forebyggende arbeidet. Svært ofte vil det være aktører utenfor politiet som har de rette virkemidlene og tiltakene. Regjeringen vil forbedre det tverretatlige arbeidet med rusforebygging, og vil ta dette opp i regjeringens varslede stortingsmelding om en forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet. Målet er å forebygge, oppdage rusproblematikk tidlig og at mennesker med rusavhengighet skal møtes med hjelp og behandling istedenfor strafferettslige reaksjoner.
Tiltak som settes inn være utredet og gjennomtenkte. Dette gjelder både de juridiske vurderingene av strafferettslige og straffeprosessuelle sider, men også de faglige vurderingene av hva som er godt forebyggende arbeid.